Mattilsynet åpner for fortsatt bruk av den mest utbredte ikke-medikamentelle avlusingsmetoden i norsk laksenæring. Ansvaret for at termisk behandling skjer forsvarlig, legges på havbrukerne. Fôrstrategien kan bli viktigere enn noen gang.
Havbrukere har fryktet forbud mot termisk avlusing, etter at Mattilsynet i 2019 varslet at avlusing med oppvarmet vann høyere enn 28 °C skulle fases ut i løpet av to år. Selv om ferskvannsavlusinger økte mest med 53 prosent, viser Fiskehelserapporten fra 2020 at termisk avlusing også i fjor var den vanligste medikamentfrie avlusingsmetoden i ni av de norske produksjonsområdene.
I april trakk lakseprodusenter langs store deler av kysten et lettelsens sukk. Mattilsynet tillot varmtvannsbehandling mot lakselus. Men bare dersom effekten er god og behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte.
– Det er en modig og – etter mitt syn – riktig beslutning av Mattilsynet. Termisk avlusning er den mest brukte medikamentfrie avlusingsmetoden i laksenæringen. Et forbud mot termisk avlusing ville ha skapt logistikkutfordringer og ført til problemer med å overholde myndighetenes lusekrav i mange produksjonsområder, sier Kristine Marie Bjerkestrand, veterinær og fagansvarlig fiskehelse i Skretting.
– Samtidig er det dokumentert at behandlingen er tøff for laksen. Mattilsynet vil følge ekstra godt med på hvordan havbrukerne ivaretar fiskevelferden ved termisk avlusning framover. Det er viktig at alle eksisterende verktøy for beste praksis blir brukt før, under og etter håndtering, understreker Bjerkestrand.
Uavhengig av antall håndteringer, er skinnhelsen avgjørende for å sikre fiskevelferden. Fôr som gjennom forskning er dokumentert å ha god virkning på skinnhelsen er viktig for fiskevelferden til fisk som skal håndteres
Mattilsynet poengterer at havbrukerne selv har ansvaret for at fisken har tilfredsstillende helsestatus, og kan tåle behandlingen. Ansvaret gjelder også for tilfredsstillende vannmiljø, driftsrutiner for håndtering og andre faktorer som har betydning for resultatene av behandlingen.
– Det er ikke så mye en kan gjøre på forhånd for å forberede fisken til behandling som først og fremst styres av sykdoms- og lusesituasjonen. Men en jevn og robust fisk i alle merdene på en lokalitet, tåler behandling bedre, sier veterinæren.
Bjerkestrand peker på at forebygging er et komplisert regnestykke, som består av en rekke biologiske faktorer som kvaliteten på settefisken, belastning under transport, påvirkning av smolten tidlig i utsettet og når lusepresset oppstår. Mange havbrukere kjenner lokalitetene sine godt, og kan ofte forutsi når utfordringene oppstår. Enkelte klarer utsett helt uten håndtering, gjerne med bruk av rensefisk og redusert produksjonstid i sjø med utsett av storsmolt.
– Uavhengig av antall håndteringer, er skinnhelsen avgjørende for å sikre fiskevelferden. Fôr som gjennom forskning er dokumentert å ha god virkning på skinnhelsen er viktig for fiskevelferden til fisk som skal håndteres, sier Bjerkestrand.
Forsøk publisert av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet viser ubehag og smerteatferd hos laks ved vanntemperaturer over 28°C. Det ble observert raskere svømming, kollisjon med karveggen, plasking i overflaten, at fisken spente kroppen i bue samt ristet på hodet. I vedtaket om å tillate termisk behandling, tydeliggjør Mattilsynet sine krav til forebygging mot lus og fiskevelferd, og at aktørene må lære av de beste i klassen.
– Vi ser at enkelte aktører lykkes godt med dette i dag. Vi forventer at hele næringen driver etter den samme høye standarden. Næringen må sørge for at driften er innrettet mot god fiskevelferd gjennom hele driftsperioden, uttalte Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i midten av april.
Ifølge Kristine Marie Bjerkestrand bør fôret være en viktig del av forebyggingsstrategien.
– Spesielt om fisken er svekket fra før av. Jevn, robust fisk tåler kompetent håndtering. Ernæringsløsninger som styrker skinn- og slimhelsen er et godt verktøy for å støtte fiskens barriere og forsvar mot påvirkning fra omgivelsene, sier Bjerkestrand.
Fôret Protec er et resultat av mer enn 25 år med forskning, og støtter fisken i perioder med utfordringer. Protec støtter immunforsvaret, tilfører byggesteiner til nye celler og øker nivået av antioksidanter. Dokumentasjon viser at Protec styrker fisk i møte med virus, parasitter og sykdomsframkallende bakterier. I perioder med lusepress og hyppig håndtering, vil Protec i to uker for hver fjerde uke med vekstfôr bidra til å styrke skinnhelsen.
Stadig flere oppdrettere peker på vintersår som en årsak til dødelighet. Et større forskningsprosjekt på robust lakseskinn dokumenterer at dødeligheten reduseres med bruk av tilpasset ernæring ved vintersårutfordringer.
Ved virussykdommer som PD, CMS og HSMB ser man flere likhetstrekk hos fisk; den sturer, spiser mindre, stiller seg motstrøms, henger i overflaten og man får økt dødelighet. Skretting lanserer Aqura, fôr til syk fisk, som gir økt fiskevelferd, mindre tap i tilvekst, økt overlevelse og bedre slaktekvalitet.
Teorien om at helsefôr øker risiko for utvikling av ryggradsdeformiteter og skader i muskulatur er noe Skretting har tatt på høyeste alvor. Vi har satt opp egne forsøk for å undersøke hypotesen. Forsøkene er nå avsluttet og resultatene viser at helsefôr ikke påvirker fisken negativt.