17.09.2024
Glad for at topplasseringen deles med langt flere av Norges største selskaper enn i 2023.
Klimavinner for tredje år på rad
Klimaindeksen, som utarbeides av revisjonsselskapet PwC, er en årlig oversikt over klimapåvirkningen og -rapporteringen til landets største selskaper. Mens ni selskaper ble klimavinnere i fjor, viser Klimaindeksen 2024 en dobling i år: 18 av landets 100 største selskaper oppfyller de strenge kravene som stilles, og for tredje år på rad er Skretting blant klimavinnerne.
– Vi er selvsagt fornøyde med å opprettholde posisjonen som klimavinner i Norge. Men vi er også glade for at langt flere av de store selskapene også utenfor sjømatnæringen nå oppfyller Klimaindeksens krav, selv om vi skulle ønske at alle 100 var klimavinnere. Det er det som må til, sier bærekraftansvarlig Leif Kjetil Skjæveland i Skretting.
Årets klimavinnere i tillegg til Skretting, er Atea, Europris, Møller Mobility Group, Vinmonopolet, Storebrand, NG Group, Schibsted, Veidekke, Bewi, Norske Skog, Yara, Elkem, Norsk Hydro, KLP, Salmar, Skanska Norge og Sparebanken Vest.
Klimafotavtrykket fra fôret nær halvert
Selskapene som PwC kårer som klimavinnere må oppfylle Parisavtalens minimumskrav til utslippskutt og vise transparent, tydelig og konsistent klimarapportering de siste tre år. Skretting Norges klimafotavtrykk var i fjor på 1,69 CO2-ekvivalenter per kilo produsert fiskefôr. Det er hele 48 prosent lavere enn basisåret 2018 som Skretting Norge måler sine klimaresultater mot. Størstedelen av det nær halverte klimafotavtrykket til Skretting-fôret er knyttet til råvareproduksjonen.
– Skretting har i en årrekke jobbet målrettet sammen med råvareleverandører og -produsenter. Dette er et kontinuerlig arbeid vi fortsetter med uforminsket styrke. Vi inngår nå nye og langsiktige partnerskapsavtaler som vil gjøre oss enda bedre i stand til å redusere fotavtrykket ytterligere, sier Skjæveland.
Skjæveland ble nylig utpekt av regjeringen til styringsgruppen for et nasjonalt samfunnsoppdrag med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Han representerer også Skretting i Råvareløftet, som i juni gikk sammen med landbruksnæringens fôrindustri i «Blå-grønt fôr-forum».
Grønne elkraft-avtaler
Til tross for at Skretting Norge økte produksjonen med 2,2 prosent i fjor, gikk de samlede utslippene ned med 3,9 prosent.
– Økt produksjon gjør det vanskeligere å nå forpliktelsene som ligger i Parisavtalen. Produksjonsveksten gjør at vi må kompensere og kutte enda mer. Vi er derfor ekstra stolte over å beholde posisjonen som klimavinner for tredje år på rad, men neste år må vi klare enda bedre enn 3,9 prosent, sier Skjæveland.
Selv om hoveddelen av klimainnsatsen rettes mot råvarene, fortsetter Skretting arbeidet med å redusere klimafotavtrykket i egne fabrikker.
– I år har vi besluttet at all elektrisitet vi bruker, skal komme fra fornybare kilder. Grønn energi er fortsatt dyrere, men er en merkostnad som kommer med våre klimaforpliktelser overfor oss selv og våre kunder, sier Skjæveland.