En ny uavhengig rapport slår fast at norsk laks har nådd målet sitt om at alle deres brasilianske soyaleverandører har blitt helt avskogingsfrie i sin forsyningskjede. Noe Regnskogfondet beskriver som en historisk forpliktelse som kan endre miljøarbeidet i Brasil.
For ett år siden annonserte lakseindustrien at deres brasilianske leverandører hadde bestemt seg for å bli 100 % avskogingsfrie. En forpliktelse som skulle gjelde for hele virksomheten til leverandøren, også utenfor laksens verdikjede. WWF og Regnskogfondet sa da at dette var den nye målestokken for å inspirere de globale svine-, kylling- og biffprodusentene til også å bli avskogingsfrie. Men miljøvernorganisasjonene krevde et robust og uavhengig system for å sikre at selskapene holdt det de lovet.
– Det er strålende nyheter at brasilianske soyaprodusenter for aller første gang er bekreftet å være fullstendig avskogingsfrie i all sin virksomhet, sier Nils Hermann Ranum leder nullavskogingsprogrammet hos Regnskogfondet i en kommentar.
– Å kreve at leverandørene er helt frie for avskoging er nødvendig for å stoppe den pågående avskogingen i Brasil. Private bedrifter har et ansvar for å unngå at de bidrar til avskoging og skade på miljøet, og norsk laksenæring og deres leverandører er et viktig eksempel som andre matprodusenter må følge, sier Ranum.
Den internasjonale sertifiseringsstiftelsen ProTerra etablerte en overvåkings- og verifikasjonsmetode for å verifisere at ingen bonde som hadde fjernet skog, ville få selge soyaen sin til leverandørene.
For å sjekke at kontrollsystemet fungerte, ble kontrakter og navn over selskaper som stod på svartelister for sosiale og miljøbrudd, plukket tilfeldig ut og kontrollert mot navnene i selskapets soyaregistre. Ved å bruke satellitteknologi og embargolister kunne den den nylig publiserte revisjonsrapporten bekrefte at soyaforsyningskjeden har blitt helt avskogingsfri.
Tilsynsrapporten sjekket også at bøndene ikke hadde noe arbeid knyttet til slaveri eller ulovlig arbeidskraft, og at det ikke var brukt landbruksjord som overlappet med områder til urfolk.
– Dette beviser at vi kan gjøre mer for miljøet i Brasil ved å jobbe sammen med våre partnere, enn å bare trekke oss ut og boikotte soya, sier Leif Kjetil Skjæveland bærekraftansvarlig og samfunnskontakt i Skretting Norge.
– Her slo vi norske fiskefôrprodusenter over vektklassen vår. I det store bildet er vi ingen stor aktør i det brasilianske soyamarkedet, men vår felles innsats gjorde at en hel verdikjede ble 100 prosent avskogingsfri. Nå må vi støtte dem for å sikre at denne viktige innsatsen kan fortsette, sier Skjæveland.
Det er tre selskaper som leverer soya til norsk laks. Revisjonene er gjennomført for to av dem, Caramuru og CJ Selecta. Det tredje selskapet, Cervejaria Petropolis-Imcopa, er i omorganisering, og en egen revisjon gjennomføres nå for dem. Revisorene fant ingen avvik, kun forbedringsmuligheter.
Denne brasilianske verdikjeden inkluderer 5 136 direkte leverandører som dyrker 2,4 millioner tonn soya på et landområde som dekker mer enn 33 294 km2. I 2021 ble 24 leverandører blokkert fordi de ikke levde opp til kriteriene.
De uavhengige revisorene testet også systemet ved å sjekke et utvalg av 50 tilfeldige svartelistede leverandører og sammenlignet dette med listen over leverandørene av soyabønner. Ingen av de svartelistede selskapene ble funnet i leverandørlistene. Revisjonen kunne dermed stadfeste at systemet fungerer slik det skal for å sikre at ingen som har fjernet skog kan levere til de reviderte selskapene.
Det er alltid en risiko for at en bonde som ikke følger reglene, prøver å selge avlingen sin via en stråmann. Denne første revisjonen fokuserte ikke på mulige indirekte leverandører, men en løsning for å avdekke stråmenn er en del av systemet, og vil bli håndtert av aktørene sier revisjonsrapporten.
Glad for at topplasseringen deles med langt flere av Norges største selskaper enn i 2023.
