Avlusing, gjelletrøbbel og vintersår førte til økt dødelighet i laksefiskproduksjonen også i fjor. Biologi bør vektlegges mer når beslutninger tas, mener fagsjef fiskehelse i Skretting.
I 2022 døde 16,1 prosent av laksen og 17,1 prosent av regnbueørreten i sjøfasen. Skader fra avlusningsoperasjoner, kompleks gjellesykdom og vintersår var de viktigste årsakene til økt dødelighet nok et år, ifølge Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet.
– Dette understreker hvor viktig biologien er i havbruk. Det er bekymringsfullt at dødeligheten øker samtidig som flere og bedre verktøy blir tilgjengelige, sier Margunn Sandstad, fagsjef fiskehelse i Skretting.
I en artikkel i Fiskehelserapporten peker Veterinærinstituttets avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd, Edgar Brun, på viktigheten av at «toppledelsen i de ulike segmentene inntar en moden holdning til husdyrproduksjon og biologi». Sandstad er enig i at biologien bør vektlegges mer når strategier for vaksinering, fôr og lusebekjempelse skal tas.
– Det er naturlig at mye av oppmerksomheten har vært rettet mot lakselus og økte produksjonskostnader de siste årene. Nå kan tiden være moden for å lytte enda mer til fisken og de som daglig jobber tettest på, mener fagsjefen.
Sandstad mener at det i dag finnes tilstrekkelig kunnskap, teknologi og biosikkerhetstiltak til å redusere luseutfordringene og få fiskesykdommene ned på et minimum. Hun deler Edgar Bruns oppfatning av at et landsgjennomsnitt på fem prosent dødelighet er mulig.
– Ved å la biologien være retningsgivende og tilpasse teknologi, vaksine- og fôrstrategier til produksjonsforholdene på enkeltlokaliteter, ser vi at det er fullt mulig å produsere laks og ørret med svært lav dødelighet, sier Sandstad.
I takt med økt bruk av mekanisk avlusing, har innrapportering av dødelighet som følge av vintersår økt. I fjor rapporterte 433 lokaliteter om sårskader og dødelighet. Sandstad mener de innrapporterte tapstallene kunne vært lavere om fisken fikk spisset ernæringsstøtte.
– Alle vekstfôr er gode, men de er ikke målrettet mot vintersår. Vårt helsefôr Armor styrker fiskens skinnhelse sånn at den er bedre rustet for vinterutfordringene, påpeker Sandstad.
Valideringsforsøk med Armor i samarbeid med Nordlaks, har vist signifikant beskyttelseseffekt og økt overlevelse. Økt fôrkostnad kan dermed betale seg ved at langt flere fisk når slaktestørrelse.
For første gang er omfattende referanseverdier for blodet til norsk atlantisk laks vitenskapelig etablert. Dette er et nytt verktøy for raskt å kunne iverksette tiltak ved avvikende verdier, og dermed redusere omfanget ved sykdom. Disse blodverdiene er nå tilgjengelige for hele næringen.
For første gang har forskere dokumentert de direkte effektene av fôringredienser på gjelleceller og -vev. Resultatene er klare: Ingrediensene som ble testet, viste i laboratoriet en direkte innvirkning på AGD-amøbens overlevelsesevne. Feltstudier dokumenterte færre patogener og raskere heling av gjellevev.
