For første gang er omfattende referanseverdier for blodet til norsk atlantisk laks vitenskapelig etablert. Dette er et nytt verktøy for raskt å kunne iverksette tiltak ved avvikende verdier, og dermed redusere omfanget ved sykdom. Disse blodverdiene er nå tilgjengelige for hele næringen.
I sju år har forskere analysert og sammenlignet blodprøver fra både frisk og syk laks fra 93 lokaliteter i 11 av 13 produksjonsområder i Norge. Blodprøver er samlet inn fra sjø- og landanlegg, og de fleste produksjonsteknologier er representert.
Nylig publiserte forskere i Skretting resultatene i en vitenskapelig artikkel i det velrennomerte tidsskriftet Journal of Fish Diseases.
På samme måte som fastleger bruker referanseverdier for å vurdere blodprøvesvar, gjør referanseverdiene fra frisk fisk det nå tryggere å vurdere helsetilstanden til laksen.
– For første gang har Skretting vitenskapelig slått fast hvilke blodverdier en frisk norsk laks skal ha. Blodprøver som avviker fra normalverdiene, indikerer at laksen har eller kan få helseutfordringer, sier Frederike Keitel-Gröner, som er prosjektleder i Skretting og førsteforfatter for studien.
Det omfattende datagrunnlaget gir oss pålitelige blodverdier for frisk laks, og vil gjøre helsekontroller av laks i Norge både enklere og sikrere.
De mange tusen blodprøvene brukt i studien er analysert under standardiserte laboratorieforhold. Blodprøvene kommer fra hele norskekysten og er tatt av både frisk og syk laks i ulike livsstadier og gjennom alle årstider.
– Det omfattende datagrunnlaget gir oss pålitelige blodverdier for frisk laks, og vil gjøre helsekontroller av laks i Norge både enklere og sikrere. For Skretting er de etablerte referanseverdiene viktige for å si noe om fiskens helsesituasjon, sier Kjetil Berge, FoU-leder, som var med å starte blodprøvetaking av laks tilbake i 2016.
Blodverdier brukes til diagnostikk innen veterinærmedisin. Men siden referanseverdier har manglet for laks, har det vært knyttet usikkerhet til bruk av blodprøver til helsekontroller. Nå kan laksens helsestatus sjekkes opp mot referanseverdier på hele 29 blodparametere. De ulike parametrene gir viktig informasjon om alt fra stressnivå, betennelser og organfunksjoner til ernæringsstatus og osmoregulering.
– Blodverdier som avviker fra referansenivåene, kan gi en tidlig indikasjon på risiko for sykdom og skader. Det gir havbrukerne mulighet til å iverksette tiltak raskere, og dermed redusere tap og dødelighet som følge av sykdomsutbrudd, sier Keitel-Gröner.
Dødelighet og sykdommer har tydeliggjort behovet for forebyggende helsetiltak i laksenæringen.
– Selv med etablerte referanser for blodverdiene til frisk laks, vil ikke blodprøver alltid avdekke nøyaktig hva som vil skje. Vi har i dag mest kunnskap om virussykdommene, mens vår kunnskap om sår- og gjelleproblemer er mindre omfattende. Vi tilegner oss kontinuerlig mer informasjon, og tror vi nå har et nytt og bedre verktøy for å øke effekten av ernæringsstøtte, sier Kjetil Berge.
I den sjuårige studien er blodprøver innhentet under reelle forhold ute på oppdrettsanlegg. Forskningsresultatene er dermed praktisk relevante for bransjen.
– Det er heldigvis mange aktører som jobber for å bedre fiskevelferden, og vi gjør referanseverdiene tilgjengelig for alle. Samtidig er det viktig å understreke at disse normalverdiene ikke er et «stand alone»-verktøy som erstatter diagnostiske verktøy som for eksempel PCR, understreker Berge.
Skretting har allerede implementert blodprøver som et verktøy for å overvåke laksens helse. Oppdrettere over hele landet har i flere år hatt muligheten til å ta blodprøver av fisken der formålet er å sikre riktig fôr til riktig tid til riktig fisk. "Vi analyserer blodprøvene og gir oppdretterne en statusrapport om fisken," sier Eirik Hoel, produktsjef for helsemonitorering i Skretting.
For første gang er omfattende referanseverdier for blodet til norsk atlantisk laks vitenskapelig etablert. Dette er et nytt verktøy for raskt å kunne iverksette tiltak ved avvikende verdier, og dermed redusere omfanget ved sykdom. Disse blodverdiene er nå tilgjengelige for hele næringen.
For første gang har forskere dokumentert de direkte effektene av fôringredienser på gjelleceller og -vev. Resultatene er klare: Ingrediensene som ble testet, viste i laboratoriet en direkte innvirkning på AGD-amøbens overlevelsesevne. Feltstudier dokumenterte færre patogener og raskere heling av gjellevev.
