I perioden mai-oktober er risikoen for gjelletrøbbel størst. I Skrettings webinar delte tre fageksperter sine erfaringer og beste råd for god gjellehelse for din fisk.
Gjellene er mer enn bare fiskens pusteorgan. Fisken kvitter seg med karbondioksid og ammoniakk via gjellene, samtidig som de er viktige for osmoreguleringen og er en viktig barriere mot mikroorganismer og omgivelsene.
– Gjellene ligger svært blottet og selv moderate skader på gjellene kan medføre nedsatt respirasjonsevne og evne til å håndtere stress, sier Hanna Sæteraas Bjerke.
Veterinærspesialisten innen akvakultur jobber i Aqua Kompetanse og har gjelleovervåket både settefisk, matfisk og stamfisk, og har åtte års erfaring fra fiskehelsearbeid i Sør- og Vest-Norge. I et webinar om gjellehelse i regi av Skretting, presenterte hun sammen med forsker Julia Mullins i Skretting AI og Hamish Rodgers fra PatoGen en rekke tips for best mulig gjellehelse.
Både miljøforhold, mekaniske skader og sykdommer kan skade gjellene.
– Typisk er det ofte en kombinasjon av årsaker til gjelleskader, det vi kaller kompleks gjellesykdom. Disse skadene er gjerne en kombinasjon av bakterier, virus, parasitter, miljø og håndtering. Vi har sett stadig mer av kompleks gjellesykdom både på Vestlandet og i Midt-Norge, forklarer Sæteraas Bjerke.
Felles for de fleste fisker med gjelleskade, er at de tåler stress og håndtering dårligere. Svømmer fisken med konstant åpen munn, er det aldri et godt tegn.
Hun lister opp en rekke ulike symptomer på gjelleskader, som du bør være årvåken overfor. Nedsatt appetitt, gapende munn, dødelighet, økt gjellelokkfrekvens, redusert svømmeaktivitet og problemer med å opprettholde likevekt.
– Det som er en utfordring, er at man i mange tilfeller kan ha store gjelleskader på fisken uten at den tilsynelatende har større avvik. Men felles for de fleste fisker med gjelleskade, er at de tåler stress og håndtering dårligere. Svømmer fisken med konstant åpen munn, er det aldri et godt tegn, sier veterinærspesialisten.
Gjellescoring er ifølge Hanna et av de viktigste verktøyene i arbeidet med gjellehelse. Hun anbefaler todelt gjellescoring, med både total og aktiv scoring:
Total score sier noe om hvor mye av gjellebuen som har forandringer, mens aktiv score sier hvor mye av gjellene har forandringer med slim.
– Todelt gjellescore er en god metode for å si noe om gjellenes utvikling over tid. Høy total score kan spille inn i planlegging av tidspunkt for behandling mot AGD. Todelt gjellescore vil også gi gode indikasjoner på effekten av behandling, sier Sæteraas Bjerke.
Å følge godt med og overvåke både vannmiljø og gjeller over tid, er ifølge Sæteraas Bjerke det viktigste og beste verktøyet for å avdekke sykdom eller irritasjon på gjellene tidlig. I risikoperioden fra mai til oktober, anbefales oppdretter:
– Røkterne er helt sentrale for å få til en god gjelleovervåkning. Selv ikke det beste fiskehelsepersonellet kan gjøre stort, dersom man ikke får varsel tidlig nok, sier Sæteraas Bjerke.
Hun anbefaler også å ta ut og lagre vannprøver med jevne mellomrom. Det gir fiskehelsepersonellet et godt utgangspunkt for raskt å finne årsakene til gjelleproblemene. Om utfordringene uteblir, kan vannprøvene kastes.
En robust fisk er alltid det beste utgangspunktet, også når det kommer til gjellehelse. Regelmessig overvåking av gjeller og god dialog med fiskehelsepersonell er essensielt for å lykkes. Gjellewebinaret ga også tips til tiltak når – og før – utfordringene vokser seg store:
For første gang er omfattende referanseverdier for blodet til norsk atlantisk laks vitenskapelig etablert. Dette er et nytt verktøy for raskt å kunne iverksette tiltak ved avvikende verdier, og dermed redusere omfanget ved sykdom. Disse blodverdiene er nå tilgjengelige for hele næringen.
For første gang har forskere dokumentert de direkte effektene av fôringredienser på gjelleceller og -vev. Resultatene er klare: Ingrediensene som ble testet, viste i laboratoriet en direkte innvirkning på AGD-amøbens overlevelsesevne. Feltstudier dokumenterte færre patogener og raskere heling av gjellevev.