På oppdrag av Skretting har DNV GL undersøkt påstandene om ulovligheter blant de brasilianske leverandørene av soyakonsentrat, og Veritas fant ikke lovbrudd. Dermed er det ikke brudd på våre leverandørvedtekter, og Skretting finner at det ikke er hold i påstandene om at våre leverandører har brutt loven og menneskerettigheter som Framtiden i våre hender har kommunisert i norske medier.
I oktober 2018 rettet Framtiden i våre hender og Regnskogfondet anklager mot de største brasilianske leverandørene av soyakonsentrat til norsk havbruk. Alle fôrprodusentene svarte at hvis anklagene var korrekte ville det være brudd på leverandørvedtektene. Skretting Norge engasjerte umiddelbart Det Norske Veritas i Brasil til å undersøke påstandene og foreta en bærekraftrevisjon av alle våre soyaleverandører i Brasil, og rapporten ble levert november 2018.
Gjennom flere stikkprøver ble det ikke funnet bevis for noen ulovligheter. Lederen for Veritas' team uttalte at «i forkant hadde vi forventet å finne eksempler på at ting ikke var under kontroll, men det var ikke tilfelle. De tre aktuelle selskapene viste seg å ta dette seriøst»
Skretting aksepterer ikke brudd på vår «Supplier Code of Conduct». Etter at Framtiden i våre hender og Regnskogfondet rettet anklager mot de største brasilianske leverandørene av soyakonsentrat til norsk havbruk, tok Skretting ledelse og gikk ut i mediene samtidig som vi engasjerte Det Norske Veritas for å undersøke påstandene. Veritas fant ikke bevis for soya-ulovligheter i Brasil, men vi arbeider videre i Brasil for å hjelpe til med økt transparens, også utenfor vår verdikjede.
Men det er vanskelig å sjekke påstander om kriminell aktivitet når det ikke er noen domsavsigelser. Spesielt gjelder dette påstander om bruk av ulovlige sprøytemidler. Dersom enkeltpersoner har kjøpt dette for personlig gevinst, er det ikke mulig å bevise dette uten en at politiet etterforsker og saken prøves for retten. Likeledes er det vanskelig å sjekke påstander om landkonflikter da det ikke finnes noe offentlig register over slike konflikter. Framtiden i våre henders rapport slo også fast at anklagene ikke var stadfestet i det brasilianske rettssystemet.
I Brasil er det fem millioner gårder, og både myndigheter og selskaper arbeider for å få bedre oversikt og systemer som vil gjøre det lettere å registrere og sjekke ulovligheter. Veritas sier at det er vanskelig å kontrollere ulovlig sprøyting og landkonflikter, men at situasjonen har blitt bedre med de verktøyene som har blitt tatt i bruk i det siste.
Ingen soya kjøpt av våre leverandører kom fra gårder som drev ulovlig avskoging.
Dette ble verifisert gjennom å sammenholde informasjon om gården mot informasjon som IBAMA (Brazilian Institute of Environment and Renewable Natural Resources) har offentlig tilgjengelig. IBAMA har informasjon om landområder som er blokkert for salg av landbruksprodukter fordi områdene er beskyttet.
To av leverandørene har også tatt i bruk en databasen Agrotools. AgroTools behandler en enorm og økende mengde data for å gi informasjon gjennom sin TerraMatrix geografiske plattform. Offisielle data fra regjerings- og handelspartnere vokser raskt, sammen med satellittdata. Etter hvert som mer informasjon blir tilgengelig fra droner og digitale farm-sensorer kan AgroTools totale datavolum komme opp til 1600 petabites i de kommende årene. Agrotools er utviklet i samarbeid med Google Cloud.
Ingen soya kjøpt av våre leverandører kom fra gårder som var svartelistet av myndighetene for å ha slavelignede arbeidsforhold.
Arbeidsforhold ble sjekket mot lister som det brasilianske arbeidsministeriet (MTE) offentligjør. For MTE-listen var det ingen soya fra noen leverandør som fremkommer på MTE «Slave Labor List» i henhold til lister oppdatert 10. april 2018 og 8. oktober 2018. Det ikke oppdaget noe kjøp fra gårder som krenket slavearbeidskriteriet.
Det er vanskelig for våre leverandører å avdekke direkte ulovligheter som bevist blir utført av deres leverandører. Selskapene har retningslinjer ovenfor sine leverandører om å bruke lovlige sprøytemidler og om å bruke sprøytemidler med varsomhet. Skretting kjøper ProTerra sertifisert soya. Gårder som er ProTerra sertifisert vil kunne bli revidert i forhold til denne standarden sine bestemmelser om bruk av sprøytemidler (som er strengere enn brasiliansk lov).
Det vil være tilfeller hvor det er uenighet om eiendomsretten til gårder. I Brasil er det også dessverre eksempler på at slik uenighet kan føre til voldelige konflikter.
Tvist om eiendomsrett vil være en sivilrettslig sak mellom partene som er uenige, og det finnes ikke et offentlig register hvor vi kan undersøke om den gården en kjøper soya fra er involvert i en strid om eiendomsrett.
Det ble ikke funnet av våre leverandører kjøpte soya fra land som tilhørte urbefolkningen.
Dette ble verifisert gjennom å undersøke informasjon om eiendommen/gården mot informasjon tilgjengelig fra IBAMA og informasjon i den nevnte databasen Agrotools.
Revisjonen av leverandørene identifiserte også enkelte områder hvor det er gjort og vil bli gjort forbedringer. En del soya blir kjøpt gjennom samvirke organisasjoner hvor samvirke kan bestå av flere hundre gårder. I slike tilfeller har det vært vanskelig eller umulig å spore tilbake til den enkelte gård. Her har selskapene forbedret sine rutiner.
Vi ser også på at en nå kan ta i bruk moderne informasjonsteknologi gjennom databaser som Agrotools som et stort framskritt. Her tror vi produsenter i Brasil vil lede an i en framtidig utvikling hvor bruk av moderne informasjonsteknologi sikrer bærekraftig utvikling.
Flere av selskapene har også utarbeidet mer klare skriftlige bærekraftkrav til sine leverandører.
Skretting hevder ikke at alle forhold knyttet til soya produksjon i Brasil er bærekraftig og at ikke det kan være kritikkverdige forhold. For oss er denne rapporten fra Veritas et utgangspunkt for det arbeidet vi skal gjøre i 2019 for å jobbe sammen med næringen i Brasil, sette krav til dem og følge opp for å gjøre soyanæringen mer bærekraftig. Skretting leder nå et initiativ hvor fiskefôrprodusenter, ProTerra ser på forbedringsmuligheter sammen med de brasilianske leverandørene av soyaproteinkonsentrat (SPC) Caramaru, Imcopa og Selecta.
Våre brasilianske soyaleverandører, CJ Selecta, Caramuru og Imcopa, er de første brasilianske soyaforhandlere som blir 100 prosent avskogingsfrie i deres verdikjeder for soya. Beslutningen er et historisk gjennombrudd mot en slutt på soyarelatert avskoging i Brasil.
Fôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi har gått sammen med sertifiseringsorganisasjon ProTerra og brasilianske soyaprodusenter om å ta ansvar utenfor lakseverdikjeden. Den nyetablerte gruppen 'Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brazil' møttes nylig i Brasil og har iverksatte tiltak for bedre sporbarhet, åpenhet, leverandørkrav og avskoging.
Nutreco og Skretting kunngjør i dag at det er det første fôrselskapet og et av de tre første selskapene i verden som gir sin støtte til et nytt initiativ designet for å hjelpe til med å avslutte soyadrevet avskoging i et av Brasils viktigste områder av biologisk mangfold.