Vi trenger mer mat, men hvor skal den komme fra?

Som vann og luft er mat essensielt for å leve, og dagens matressurser strekkes alt til sine ytterste grenser. Det er estimert at for å produsere dagens mengde med mat, bruker vi naturressurser tilsvarende 1.7 jordkloder. Dette skjer samtidig som en av ni mennesker i verden lider av sult og 13 prosent av befolkningen i utviklingsland er underernærte.

Verden består av omtrent 7,5 milliarder mennesker som beveger seg mot 9 milliarder innen 2050. Dette er utfordrende da det blir 2 milliarder flere mennesker som skal ha mat, dette samtidig som diettpreferanser endres og velstanden øker. Prognosene om at dagens landbruksproduksjon må nesten dobles innen midten av dette århundre gjør at langsiktig mat- og ernæringssikkerhet er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag.

Som en av verdens mest effektive produsent av protein, er havbruksnæringen på langsikt en av de viktigste vekstområdene for matproduksjon. I følge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) fortsetter næringen å vokse raskere enn noen annen sektor for matproduksjon. Innen 2030 er det forventet at havbruksnæringen står for 60% av sjømaten som er tilgjengelig i markedet. Den globale produksjonen forventes å nå 109 millioner tonn, noe som tilsvarer en økning på 37% sammenlignet med dagens nivå. (Kilde: ‘The State of World Fisheries and Aquaculture’, FAO 2020).

Vi vet at det ikke lenger er bærekraftig å kutte ned mer skog, ta ut mer vann fra reduserte vannreserver eller tillate at vårt fossile utslipp stigere ytterligere for å produsere mer mat.

Selv om havbruk har potensialet til å lukke gapet mellom tilgang og etterspørsel etter sjømat, og samtidig bidrar til å oppnå økonomiske, sosiale og miljømessige mål, er det ikke uten spesifikke dilemma. Den største potensielle begrensningen med tanke på langsiktig vekst er ressursene som benyttes. Næringen står ovenfor en reell risiko for et råvaregap ettersom bærekraftig forvaltede fiskerier bare kan tilby en begrenset mengde av de tradisjonelle marine ingrediensene som brukes i fiskefôr.  

Selv om megatrendene gir store muligheter for oppdrett på land og til havs, vet vi at det ikke lenger er bærekraftig å kutte ned mer skog, ta ut mer vann fra reduserte vannreserver eller tillate at vårt fossile utslipp stigere ytterligere for å produsere mer mat. Vår tilnærming til matproduksjon må endre seg. Vi må tenke på hva vi kan gjøre for å ivareta naturressursene vi har, og om mulig lette presset vi alt har lagt på dem.

Vårt fremtidig behov for mat må dekkes på en ansvarlig, effektiv og sikker måte. Alle kommersielle aktører innen matproduksjon må forplikte seg til å finne denne balansen. Banebrytende løsninger er innen rekkevidde. Nytenkning, nye innovasjoner, nye teknologier og nye råvarer kommer, og vil gjøre det mulig for oss i fellesskap å skaffe nok mat i fremtiden.

Kapitler

Vi trenger mer mat, men hvor skal den komme fra?
Havbrukets utfordring 2050
Hva mener vi med 'nyskapende ingredienser'?
Insektmel i kommersielt fôr
Omega-3 fra marine alger
Fleksibilitet er nøkkelen