Havbrukets utfordring 2050
Som en viktig kilde til mat, inntekt og levebrød er sjømatsnæringens globale rolle av stor betydning for millioner av mennesker. For 3.3 milliarder mennesker utgjør sjømat over 20% av det gjennomsnittlig inntaket av animalsk protein per innbygger. (Kilde: ‘The State of World Fisheries and Aquaculture’, FAO 2020).
Fra et helseperspektiv er sjømat en god kilde til lett fordøyelig, høykvalitets protein som bidrar med viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler. Selv et lavt inntak av sjømat kan ha positiv helseeffekt for mennesker i alle aldre.
Etterspørselen etter sjømat vokser hurtig og fangst fra fiskerier har stagnert, derfor har presset økt på akvakultur for å levere et stadig større volum.
I 2014 gikk forbruket av oppdrettsfisk forbi villfanget fisk, og denne veksttrenden har fortsatt. Ser vi på behovet for sjømat i 2050, har havbruksnæringen kapasitet til å fortsette veksten og konsensus er at sjømat fra oppdrettet vil ha en mer fremtredende rolle. For at mat fra havbruksnæringen skal være så bærekraftig som mulig, må vi gjøre oss mindre avhengig av tradisjonelle marine råvarer i fôr.
Mens inklusjonsnivået av marine råvarer i fôr har vist en nedgående trend, mye grunnet fôringseffektivitet, er dette ikke alene tilstrekkelig for å sikre den nødvendige veksten i havbruksnæringen på lang sikt.
Fiskemel og fiskeolje regnes som en av de mest næringsrike og fordøyelige ingredienser i fôr, men er begrensede ettersom de hentes fra fiskerier. Det er også økt konkurranse om disse ingrediensene fra andre bransjer. Mens inklusjonsnivået i fôr har vist en nedgående trend, mye grunnet fôringseffektivitet, er dette ikke alene tilstrekkelig for å sikre den nødvendige veksten i havbruksnæringen på lang sikt. Næringen må redusere sin avhengighet av disse ingrediensene for å støtte fremgang og lønnsomhet i verdikjeden, og møte forpliktelsen om mat- og miljøsikkerhet. Nye bærekraftige råvarer og ingredienser i fôr, som erstatter eller kan veksle mellom, har en viktig rolle i dette arbeidet.