Nye fjes trives med både folk og fisk
25 år gamle Magdalena Handeland Høgset droppet masterstudiet da den perfekte jobben ble ledig. Bli bedre kjent med seks av Skrettings nye ansikter i denne saken.
Følger nøye utviklingen av vannbåren fôring
Forskerne ved Skretting Aquaculture Innovation (AI) følger tett utviklingen og nye løsninger for vannbåren fôring. I omfattende tester undersøker de hvordan fôret presterer underveis og helt frem til fisken.
Mens man utenfor Norge knapt nok har hørt om det, retter norske havbrukere i økende grad blikket mot vannbåren fôring. Skretting følger utviklingen hos leverandørene av fôringssystem tett for at fôrpelleten til enhver tid er best mulig tilpasset nye teknologier.
– Det vi har sett så langt, er at Skretting sine fôr har god vannstabilitet og fungerer godt i de fire vannbårne fôringssystemene vi har testet, sier forsker Iulia Florescu i fôrteknologiteamet til Skretting AI.
Vi ser at ulike fôrformuleringer oppfører seg ulikt, og at pelletstørrelsen på fôret har betydning.
Fysisk kvalitet viktig
Økt interesse for vannbåren fôring har flere årsaker. Fôring med vann i stedet for trykkluft lager mindre støy, er mindre energikrevende og reduserer utslipp av mikroplast som følge av mindre slitasje på fôrrør. Fremveksten av nedsenkbare merder aktualiserer også teknologien. Florescu har de siste to årene studert hvordan fôret presterer i de vannbårne fôringssystemene som i dag finnes på markedet.
– Vi ønsker å finne ut mest mulig om hvordan pelleten oppfører seg i disse systemene, og om pelleten er hel når den kommer frem til fisken. Lengden på fôrrørene gjør at pelleten kan bli liggende i vann i 15-20 minutter. Vi gjør derfor undersøkelser for å se om pelleten bevarer sine egenskaper, eller om næringsstoffer går tapt underveis, forteller Florescu.
Forskernes undersøkelser så langt viser at Skretting sine fôr har god vannstabilitet og fungerer godt med den nye måten å fôre på.
– Det kan også være mulig å oppnå mindre fôrsvinn med vannbåren fôring. Vi ser at ulike fôrformuleringer oppfører seg ulikt, og at pelletstørrelsen på fôret har betydning. Større pellet har mindre næringstap enn små pellet. Kunnskapen vi tilegne oss gjennom disse testene vil vi etter hvert kunne ta i bruk for å minimere næringstap i vannbårne systemer ved for eksempel å justere fysisk kvalitet på pelleten, forklarer Florescu, og legger til:
- Vi ser også nærmere på fordøylighet av vått fôr sammenlignet med tørr pellet.
Derfor skummer det
Flere lokaliteter har rapportert om skumdannelser under vannbåren fôring. Forskerteamet har undersøkt dette sammen med blant andre Skretting sitt serviceteam.
– Vi erfarer at skummet dannes dersom det oppstår luftbobler i fôringssystemene. Våre undersøkelser viser at luftboblene vanligvis oppstår i selve fôreren, der pelleten slippes inn i vannstrømmen. Problemet kan ofte løses med enkle justeringer, sier Florescu.
Florescu forteller at tester med vannbårne fôringssystemer så langt er gjennomført med overflatefôring. Fôring under vann, gjerne dypere enn lusebeltet, aktualiseres nå gjennom framveksten av nedsenkbare merdteknologier.
