Politikk - største brems for å redde kloden og verdensøkonomien
Vi har undervurdert kostnadene som klimaendringene fører med seg, mener nobelprisvinneren Paul Krugman.
Vi har ikke annet valg enn å vokse
Uten at akvakultur vokser de neste 15 årene, kan verdens matsystem kollapse.
Da Bastiaan van Tilburg, Skrettings CEO, oppsummerte den 15. AquaVision-konferansen i rekken, var beskjeden til de 450 akvakulturlederne fra 50 land tydelig:
– De neste 15 årene har vi én stor oppgave: Å sørge for at akvakulturindustrien vokser!
I løpet av 40 år, fram til 2020, mer enn doblet verdens sjømatkonsum seg. Det hadde ikke vært mulig uten akvakultur. For bare to år siden passerte vi 8 milliarder mennesker i verden, og de neste tiårene blir det ytterligere to milliarder munner å mette. Under den internasjonale konferansen AquaVision i Stavanger i juni, pekte flere av foredragsholderne på at vekst i akvakultur må til for å produsere nok mat til alle.
– Akvakultur, ikke minst den norske havbruksnæringen, er en suksess i dag. Men vi har utfordringer og er nødt til å redusere klimafotavtrykket dramatisk, sier David Blakemore, ny konsernsjef i Skrettings nederlandske morselskap Nutreco.
Vi kan ikke lenger undervurdere hvordan klimaendringene påvirker virksomheter og økonomi. Det er oppløftende å registrere viljen til å løse utfordringene.
Skrettings 3.500 ansatte verden over produserer daglig fôr nok til 26 millioner sjømatmåltider, og investerer over en kvart milliard kroner i året på forskning, innovasjon og utvikling for å redusere fôrets fotavtrykk.
– Som fôrleverandør har vi en viktig rolle for å nå målet om å produsere 60 prosent mer mat. Samtidig må vi ta vår del av det felles ansvar om å redusere klimafotavtrykket fra matproduksjonen med 75 prosent, sa Blakemore.
Den norske laksenæringen har gjennom mange år vært ledende på teknologiutvikling. CEO i AKVA-group, Knut Nesse, pekte på at den globale akvaindustrien drar nytte av vekst i norsk laksenæring.
– Vekst er bensin til innovasjonsarbeidet og trekker de største talentene til industrien. Framveksten av landbasert er et godt eksempel. Satsingen på postsmolt øker ikke bare norsk lakseproduksjon, teknologien videreutvikles til produksjon av matfisk på land både her hjemme og internasjonalt. På samme vis ser vi nå at norskutviklet dypdrift-teknologi fungerer på andre arter og andre steder enn her hjemme, og tas nå i bruk for å unngå de høyeste sjøtemperaturene i Svartehavet, forklarte Nesse.
Under konferansen ble det vist flere eksempler og dokumentasjon på at klimaendringer allerede skaper utfordringer i de tradisjonelle verdikjedene for sjømat. Likevel var Skretting-sjef Bastian van Tilburg optimistisk da han avrundet konferansen.
– Vi kan ikke lenger undervurdere hvordan klimaendringene påvirker virksomheter og økonomi. Det er oppløftende å registrere konferansedeltakernes entusiasme og vilje til å løse utfordringene. Men akvakultur er ikke for amatører!