Automatisert ordre gir mer tid til fôring
Hver tredje uke går fôrsenteret og nøkkelpersoner i Skretting grundig gjennom ordrehorisont og planlagte operasjoner. I ukene mellom, går fôrlogistikken på SalMars lokaliteter i nord nærmest av seg selv.
Det er faktisk ikke vår fortjeneste at vi er klimavinner igjen
Leder av Håvard Walde, administrerende direktør Skretting Norge
For tredje året på rad har PwCs klimaindeks kåret Skretting som klimavinner. Dette hadde vi aldri klart alene, men vi er heldige fordi vi har havbrukere som kunder. Kunder som både forlanger, og som er villige til å ta kostnader for å hjelpe oss til å få ned fotavtrykket til den norske laksen.
Klimaindeksen sjekker de hundre største norske selskapene for å se om de kutter nok slik at vi kan nå Parismålet på 1,5° C. Av de hundre største selskapene i Norge er det nå 18 som kutter som det monner. Det er ikke nok, men heldigvis går utviklingen rette vei, for året før var det kun ni av hundre som reduserte nok.
Skretting er ett av bare tre selskaper som har vært klimavinner tre år på rad. Dette er ikke tilfeldig, for vi er del av en næring som setter seg tydelige mål og bruker folk, innovasjon og penger på å klare dem.
Det koster å gå mot nullutslipp
Selv om laks allerede er klimavennlig mat, så kommer 70 prosent av laksens fotavtrykk fra fôret. Da er det vi fôrprodusenter som må gjøre hovedjobben, for at lakseselskapene skal nå klimamålene sine. Det har våre kunder tatt innover seg, og flere av dem jobber nå i langsiktige partnerskap med oss for å redusere utslippene fra fôret.
Vi har selvfølgelig også forpliktet oss til å redusere utslippene våre. I det siste tiåret har vi spart like mye energi tilsvarende en hel fôrfabrikk når vi nå produserer fôr ved våre tre norske fabrikker. I fjor la vi også om en av kjelene våre fra naturgass til elektrisitet, og vi investerer ikke lenger i nytt produksjonsutstyr som drives av fossilt brennstoff. For vi skal redusere våre direkte utslipp, altså de som kommer fra egen drift, helt ned til null.
Overgang til elektrisitet gav oss høyere utslipp
For oss så økte faktisk utslippene da vi gikk over til elektrisitet. Det er fordi strømmen vi kjøper i Norge har et høyere CO2-utslipp enn naturgass. Det kan virke paradoksalt siden vi flommer over av vannkraft, men Norge er koblet til det europeiske strømnettet hvor det er flere kullkraftverk som øker utslippsfaktoren for all europeisk strøm — også den norske. Derfor har vi bestemt oss å ta ekstrakostnaden det er å kjøpe kun nullutslipps-elektrisitet. Så fra og med i år vil våre utslipp fra kjøpt elektrisitet være null.
Klimautslipp i egen produksjon betyr lite for totalen
Å kutte klimautslipp i egen fôrproduksjon er viktig, men det har begrenset betydning for det totale fotavtrykket for fôret, fordi over 90 prosent av utslippene kommer fra råvarene vi bruker, og da i størst grad fra de plantebaserte ingrediensene. Da snakker vi om måten råvarene produseres på. De store utslippene stammer fra kunstgjødselproduksjonen, traktorene som går over åkrene, områder som konverteres til landbruksjord og så videre.
Dermed er det helt avgjørende å jobbe med hele verdikjeden for å få til kutt som monner. Det har våre kunder, havbrukerne, forstått for lenge siden.
48 prosent CO2-kutt for fiskefôret — mye takket brasiliansk soya
Siden 2018 har Skretting kuttet 48 prosent av klimagassutslippene i det norske fiskefôret vårt. Mye av dette stammer fra tett samarbeid med våre brasilianske soyaprodusenter. Ja, du leste riktig. Soya! Nå er nemlig soya en av de mest klimavennlige ingrediensene vi bruker. Det er fordi en samlet norsk laksenæring gikk sammen for mer enn fem år siden og forlangte at våre brasilianske leverandører skulle bli hundre prosent avskogingsfrie i alle sine verdikjeder. Vi var den første næringen som fikk til dette i Brasil, og brasilianske miljøvernorganisasjoner oppfordrer andre matbransjer til å følge i våre fotspor.
Sammen har vi påvirkningskraft utover egen næring
Sammen med noen av våre kunder har vi fått råvareleverandører til å måle egne utslipp og iverksette planer for kraftige kutt. De råvareleverandørene som leverer på løftene her, stiller bedre enn konkurrenter som ikke gjør det. Skal du som råvareleverandør være relevant for oss og norsk havbruk, så må du hjelpe oss å levere på Paris-løftet. Vi ser at dette virker, for de som henger bak, gjør tiltak for å komme inn i manesjen igjen. Mer enn halvparten av all verdens laks produseres i Norge, og vi setter standarden som andre følger. I en tid der det er rettmessig fokus på fiskevelferd så er det lett å glemme at nettopp denne næringen er en klimavinner i Norge, og med en påvirkningskraft i verdikjeder langt utover Norges grenser.
