Fjellrøye er smaken av frihet

Sørli. Ikke hørt om plassen? Ikke så rart. Det ligger et steinkast fra Sverige, midt mellom nasjonalparkene Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne. Sistnevnte deler navn med kommunen. Her høyt til fjells, lengst nordøst i Trøndelag og innrammet av Sverige på tre kanter, har 1.308 innbyggere god plass: Libyggen, som de kaller seg, kan boltre seg på over to kvadratkilometer hver. Vi har kjørt langt gjennom høstfarget fjellandskap, når vi endelig får øye på Blåfjells produksjonshall. Skiltingen viser heldigvis at det er snøscooterne som har vikeplikt for oss, når vi svinger inn på Jule industriområde.

Røye, rype, opp- og nedturer

Merdkanten har avtalt besøk hos røyeprodusenten Blåfjell AS. Driftsleder Jan Håkan Aspnes ba oss vente til etter rypejakten. Nå ønsker han oss velkommen inn i industribygget hvor det ble bakt Li-lefser fram inntil for ti år siden. Elektriker Aspnes var en av de to første som røyegründer og tidligere lefsebaker Jon Helge Inderdal ansatte, da Blåfjell starta opp i 2015. Jan Håkan Aspnes flyttet tilbake til hjembygda og har siden vært med på både opp- og nedturer.

– Flere nedturer enn oppturer, kanskje. Men nå fungerer det, og produksjonen går bra, konstaterer Aspnes.

Motgang gjør sterk

Etter nærmere et år med innvendig riving og ombygging av det tidligere industribakeriet, startet Blåfjell sitt første pilotprosjekt i 2016. Totalt tre liter rogn ble satt inn i klekkeriet på tre ulike temperaturer, for å teste ut et mini RAS-anlegg basert på amerikansk teknologi.

– Det gikk ikke spesielt bra, kan du si. Først fikk vi problemer med H2S-gass som følge av byggerester i noen rør. Etterpå fikk vi utbrudd av en bakterie som angrep gjellene på fisken, forteller Aspnes.

Driftslederens tekniske bakgrunn har kommet godt med. Etter å ha høstet erfaringer fra pilotanlegget, sto dagens RAS-anlegg ferdig i 2018. Heller ikke det helt problemfritt. De mistet et kar med fisk etter at en sensor viste seg å være montert feil.

– Feilen førte til overkalking og alt for høy pH. Siden har vi brukt både tid og ressurser på å justere og forbedre. Røya vil ha god vannkvalitet og vi ser det fort på appetitten om ikke alt er som det skal, forteller Aspnes.

Sorterer ofte i starten

Med sin beliggenhet tett inntil svenskegrensen, er det kanskje ikke så rart at Blåfjell i flere år har hentet svensk rogn. Den er nå byttet ut til fordel for rogn fra det norske avlsprogrammet Artic Red på Rena.

– Vi skal slakte fisk 48 uker i året. Siden det ikke er avlet like mye og lenge på røye som på laks, er det stor forskjell på hvor fort fisken vokser. Dermed blir det mye sortering av fisk, kanskje 5-6 ganger før fisken er blitt halvkiloen stor. Derfra og til slakteklar på 1,2 kilo unngår vi håndtering.

Røya er en stimfisk og tåler større tetthet i karet enn for eksempel laks. I karene hos Blåfjell skal tettheten likevel ikke overstige 85 kilo per 1000 liter. Selv om den kan nappe litt på naboen, slåss ikke røya om maten. Veksthastigheten på fisk kan ifølge Aspnes snu totalt etter sortering.

– Når forholdene legges til rette, ser vi ofte at veksten hos opprinnelig taperfisk eksploderer. Det er ikke uvanlig at batch to tar igjen og passerer den raskest voksende fisken i batch én, forteller driftslederen.

Av årets innsett på 600.000 fisk, har de 10 ansatte på Blåfjell så langt flyttet mer enn tre millioner fisk. Fra startfôring til den første fisken er slakteklar, tar det rundt 14 måneder.

På vei mot 450 tonn

Målet er å slakte 450 tonn i året. Dit er Blåfjell på god vei, etter at de i fjor høst kjøpte seg inn i Tydal settefisk. Det gjør at de kan sette inn større fisk i påvekstanlegget enn tidligere.

– Det fungerer godt, selv om fisken fra Tydal svømmer motsatt vei i karet enn fisken vår. Hvorfor vet vi ikke, sier Aspnes.

Blåfjell selger mesteparten av fisken til hotell, restaurant og catering-markedet (HORECA), med Sverige, Finland og Tyskland som de største enkeltmarkedene. Der går fisken fra Blåfjell under merkenavnet Blue Mountain charr. I Norge er det Domstein Sjømat som står for distribusjonen av Blåfjellrøya, som også er å finne i ferskvaredisker i noen butikker. I 2020 kollapset HORECA-markedet som følge av koronanedstengingen.

– For i det hele tatt å få omsatt fisken vår, startet vi med digital bestilling og utkjøring direkte til privatkunder i Trøndelag. Mange trøndere kjenner derfor merkevaren Blåfjell godt og fikk smaken på røye under koronaen, forteller Aspnes.

Fôr, utslipp og nærnatur

Det siste året har Blåfjell hatt tett dialog med Skretting for å finne fram til enda bedre fôrløsninger.

– Som alle andre ønsker vi selvsagt å få ned fôrfaktoren. Sammen med Skretting har vi blant annet jobbet med synkehastigheten på pelleten. Vi har ganske grunne kar og ønsker oss en pellet som synker sakte uten at det blir for mye flyt. Større røyer spiser bare flytende fôr, og ikke fra bunnen. Løsningen vi har funnet fram til, ser ut til å fungere bra, rapporterer Aspnes.

Driftslederen er dessuten opptatt av at produksjonen skal overholde de svært strenge kravene myndighetene har satt til utslipp Blåfjell. I tillegg til at noe av fiskemelet er erstattet med insektmel, inneholder røyefôret Alpinus fytase. Enzymet gjør at fisken tar til seg mer sink og fosfor fra fôringrediensene, og at utslippene av fosfor og sink reduseres.

– Vi ønsker så klart ikke å påvirke resipienten. Jeg bor selv et steinkast unna utslippsledningen vår, og naturen er viktig for libyggen, sier Aspnes med glimt i øyet.

Og ja, libyggen Jan Håkan Aspnes kom fra fjellet med ryper i sekken i år også.