I mai slaktet de sine første 100 tonn og i sommer rullet de ut sin nye, internasjonale merkevare, First Water. Islandske gründere er sterke i troen på å nå 50.000 tonn høykvalitets laks årlig på Island før 2030.
En gruppe islandske næringslivsfolk stiftet i 2017 selskapet Landeldi. Med ulik bakgrunn og erfaring fra både havbruk, bygg og anlegg, geotermisk energi, forretningsvirksomhet og finans, hadde grupperingen en idé om å utnytte vulkanøyas naturgitte fortrinn til å produsere laks på land.
På byggeplassen har selskapet produsert, slaktet og levert sine første 50.000 fisk fra byggetrinn 1: Totalt 107 tonn med en snittvekt på om lag tre kilo, den største fisken på fem kilo.
– Dette er helt klart en viktig milepæl for oss. At vi klarte det midt oppi all anleggsvirksomheten, gjør oss enda sterkere i troen på prosjektet, sier Jónas Elvar Halldórsson, prosjektleder for utbyggingen ved Thorlakshöfn, en times biltur sørøstover fra Reykjavik.
Nå ser han og kollegaene fram mot neste høsting i september. I 2023 er målet å slakte til sammen 500 tonn laks. Den skal brandes First Water, etter at selskapet Landeldi skiftet navn i sommer. Navnet referer til det tempererte ferskvannet som hentes fra 80 meter under bakken.
– Island har naturgitte fortrinn som ubegrensede mengder sjøvann, mye nedbør og en uuttømmelig energikilde. De underjordiske energi- og vannreservoarene reduserer driftskostnadene, men er også et aktivum for å produsere laks av svært høy kvalitet, sier Halldórsson.
Parallelt med at åtte røktere passer på First Water-laksen, er et 100-talls fagarbeidere i full sving rundt dem med det som blir Islands største landbaserte anlegg. I 2029 skal årsproduksjonen være 50.000 tonn. Det gigantiske First Water-anlegget bygges ut i seks like faser. Hvert byggetrinn rommer 28 tanker i fire størrelser, fra 620 til 5.300 kubikkmeter.
– Grunnen til at vi både produserer og bygger samtidig, er at vi ønsker å tvinge oss raskt inn i en læringsfase. Og jeg kan love at vi har allerede hatt flere viktige læringspunkter. Vi har prøvd ulike tettheter i ulike tanker, og testet generasjoner fra 40.000 til 170.000 fisk. Selv med samme tetthet, ser vi at generasjonene presterer ulikt. I dag ser det ut til at 80.000 fisk er den optimale batch-størrelsen for oss, røper Halldórsson.
Selv med samme tetthet, ser vi at generasjonene presterer ulikt. I dag ser det ut til at 80.000 fisk er den optimale batch-størrelsen for oss.
First Water eies 99 prosent av islendinger som er opptatt av å finne løsningene som passer på vulkanøya. De har derfor ikke inngått noen totalentreprise, men setter sammen teknologi fra ulike leverandører.
– De aller fleste leverandørene er norske. Samtidig er mange av løsningene designet hos oss, blant annet fordi vi skal utnytte våre fortrinn under bakken. Energien er én ting. Men under oss finnes en av Islands største underjordiske ferskvannselver, og den unike lavagrunnen skal vi også bruke som filtreringssystem for å redusere utslippene fra produksjonen, forklarer prosjektlederen.
– I våre tanker vil det være juni hele året, smiler Halldórsson.
First Water sikter høyt når det gjelder størrelse og investeringer. Ambisjonene er like store på produktets vegne.
– Vår laks skal ha den høyeste kvaliteten. Derfor satser vi tungt på å utvikle og dokumentere fiskekvaliteten. At Skretting i samarbeid med islandske Matis investerer i oppbyggingen av et analyselaboratorium på øya, er svært viktig for oss. Det hjelper oss med å nå kvalitetsmålene og dokumenterer at vi gjør det vi sier, sier Halldórsson, og understreker:
– For oss er veldig viktig å vite hva vi leverer: Vi får bare en sjanse til å overbevise kunden.
Den islandske laksenæringen er fortsatt en ung industri. For First Water er tilgangen til nok og riktig kompetanse utfordrende.
– Med bare 10-12 år med lakseproduksjon på Island, har vi ikke den samme poolen å hente kompetente hender og hoder fra. Vi må importere kunnskapen, fordi vi ikke selv utdanner i høyt nok tempo. Men det er viktig for oss å utvikle kunnskapen her, poengterer Halldórsson.
Han bekrefter at vilje til å investere i varige strukturer på Island er en del av vurderingene når selskap velger sine samarbeidspartnere.
– Slik er tilfellet med Skretting. Det vi liker aller best, er kompetansen de stiller opp med i tillegg til bra fôr. Skretting gir oss tilgang til rådgivere og spesialister på fôrsystemer, biologer og veterinærer. I den fasen vi er nå, er det viktig for oss å få testet våre idéer på eksperter innenfor flere fagområder.
Prosjektlederen trekker i tillegg fram Skrettings logistikkløsning med to fôrbåter i skyttel mellom Norge og Island.
– Det gir oss nødvendig trygghet for å ha fôr nok om været setter en stopper for en planlagt seiling, sier Halldórsson.
Den langstrakte innsjøen i Agder har gitt navn til den prisvinnende merkevaren Sirdalsørret. Beliggenheten sammen med det lokale kraftverket, gir selskapet vannkvaliteten de trenger for å skape optimale forhold for oppdrett på brunørret. Nå øker Norsk Ørret produksjonen, og posisjonerer seg i nye markeder.
For Aker BioMarine er det viktig å ha en god forvalting av krillfisket. Nå styrker de droneflåten som hjelper krillfiskefartøyene å lokalisere krillen. Da blir fisket mer effektivt, og drivstofforbruket vil gå ned. Samtidig vil dronene samle inn viktig data som vil bidra til forskning og innovasjon.
