Nå får du utslippsrapporten samtidig som du bestiller fôr
I prinsippet får du nå rapporten på utslipp av fosfor, nitrogen og organisk karbon fra lokaliteten din, samtidig som du bestiller fôr hos Skretting.
Nye produksjonsformer utfordrer dagens sannheter om fiskekvalitet
Norge har lenge vært ledende på fiskekvalitet for atlantisk laks, men det er mye vi ikke vet om hvordan nye produksjonsformer vil påvirke kvaliteten. Få har bedre utgangspunkt enn den norske havbruksnæringen til å finne løsningene.
Skretting har en omfattende kunnskapsbase om fiskekvalitet på laks, bygget med hjelp av innsendte prøver fra våre kunder helt siden 1997. Databasen har vært viktig for å hjelpe havbrukere med å gjøre de beste valgene i utfordrende situasjoner, som den gang da astaxanthin alene utgjorde opptil 10 prosent av fôrkostnaden.
– Da ble kunnskapen brukt for å opprettholde god farge, samtidig som vi reduserte kostnadene med innfarging, sier Sissel Susort.
Kan gå glipp av viktig kunnskap
Sissel Susort har jobbet med fiskekvalitet i Skretting i snart 23 år. Hun registrerer at den norske kvalitetsdatabasen ikke blir oppdatert i samme takt som før. Dette fordi det sendes inn langt færre fisk til kvalitetsanalyser hos Skretting.
– Problemene med mindre tilfang av nye kvalitetsdata er at kunder kan gå glipp av viktig informasjon om laksen i ulike deler av produksjonen. Vi kan for eksempel se for oss at innholdet av fett i en postsmolt kan ha betydning for produksjonseffektivitet og fiskehelse i sjø, sier Susort, som i dag er Global Marketing manager, CAS i Skretting.
Verden trenger mer mat, og vi har felles interesse av at alle lykkes. Å dele resultater og analyser om fiskekvalitet vil spare hele næringen for mye kostbar og tidkrevende forskning.
Ny teknologi utfordrer
Hun viser til at framveksten av nye produksjonsformer både på land og langt til havs kan påvirke fiskekvaliteten på andre måter enn i de tradisjonelle åpne merdene.
– Kunnskap rundt effektene RAS og nye produksjonsformer har på fiskekvalitet, er i dag begrenset. Med kvalitetsdata samlet gjennom mer enn 25 år, har Skretting et unikt utgangspunkt for å sammenligne fiskekvaliteten fra de nye og lite utprøvde produksjonsformene.
Gjennom skiftende tider i havbruksnæringen er Skrettings fiskekvalitetsprogram, også kalt FQ-programmet, brukt på flere områder som kvalitetsutvikling, dokumentasjon, benchmarking og kostnadskontroll.
– Ved å kombinere data fra flere kunder og anlegg har vi funnet nøkler til å produsere mer effektivt og opprettholde god kvalitet og fiskehelse. Det vil vi kunne gjøre igjen, påpeker Susort.
Samarbeid - et konkurransefortrinn
Hun registrerer at flere nye havbruksaktører internasjonalt satser tungt på god og veldokumentert fiskekvalitet som et konkurransefortrinn. Susort mener at de nye produksjonsformene på land og til havs ikke bør anses som en trussel.
– Verden trenger mer mat, og vi har felles interesse av at alle lykkes. Å dele resultater og analyser om fiskekvalitet vil spare hele næringen for mye kostbar og tidkrevende forskning, og samtidig styrke norsk laks sine forutsetninger for å møte nye markedskrav og økt konkurranse, mener Susort.
Fettsyreprofil i endring – er laksen fortsatt sunn?
De langkjedede marine omega 3 fettsyrene (EPA og DHA) er livsviktig både for fisk og mennesker. Laks er en kjempegod kilde til Omega-3, og det er derfor viktig at fôret laksen får har en god fettsyrebalanse. Tilgangen på de sunne, langkjedete marine Omega 3-fettsyrene (EPA og DHA) er begrenset, og de siste 20 årene er stadig mer av fiskeoljen i fôret blitt erstattet av vegetabilske oljer. Dette har ført til en reduksjon i EPA og DHA i laksekjøttet.
– Gjennom FQ-programmet har vi fulgt utviklingen og kan dokumentere at en 150 grams porsjon laks fremdeles dekker ukebehovet vårt for Omega 3-fettsyrene EPA og DHA, fastslår Susort.
– I dag har vi heldigvis tilgang på nye kilder til EPA og DHA, blant annet algeolje. Det gjør at vi kan styre fettsyreprofilen i fôret, og dermed stoppe nedgangen av EPA og DHA i fôret og laksen på en bærekraftig måte, avslutter Susort.
