Hva skal laksen spise?
Råvareløftets veikart og barrierestudier for nye fôrråvarer.
Er vi klare for å la morgendagens fiskefôr skape et nytt industrieventyr i Norge?
Hele 92 prosent av råvarene i norsk fiskefôr er i dag importert. Andelen norske fôrråvarer kan økes til 42 prosent i 2030 og 64 prosent i 2040, ifølge ny rapport. – Forutsetningen er at havbruk får vokse, fastslår administrerende direktør Håvard Walde i Skretting.
Skal Norge lykkes med å gjennomføre et råvareløft innen 2030 for å utløse de store volumpotensialene som er identifisert, vil det være nødvendig med betydelig politisk vilje og gjennomføringsevne
Ifølge Råvareløftets veikart og barrierestudier for produksjon av nye, bærekraftige fôrråvarer, er det mulig å produsere 672.000 tonn nye fôrråvarer i Norge i 2030. Det vil kunne mer enn femdoble andelen norskproduserte ingredienser i fiskefôr fra dagens åtte prosent.
– Dette er en viktig rapport og et særdeles godt utgangspunkt for å skape et nytt industrieventyr som vil bety mye for bærekraft, for kystsamfunnene og for nasjonaløkonomien i tiårene framover, sa fiskeriminister Bjørnar Skjæran under lanseringen av råvareløftet.
Nylig fikk ministeren overrakt rapporten «Hva skal laksen spise» fra prosjektansvarlig
Joakim Hauge i Bellona. Sammen med rapporten, ga han ministeren en liste med 21 overordnede og mer enn 130 spesifikke tiltak som ministeren kan krysse av etter hvert som han gjennomfører.
– Skal Norge lykkes med å gjennomføre et råvareløft innen 2030 for å utløse de store volumpotensialene som er identifisert, vil det være nødvendig med betydelig politisk vilje og gjennomføringsevne, sier Hauge.
Oppskalering av nye fôrråvarer haster. (..) I en næring som nå utfordres av myndighetens skatteregimer, er det viktigere enn noen gang at det etableres industriprogrammer og incentiver som gjør det mulig for dem å vokse.
En million tonn
I rapporten presenteres mulighet til en ytterligere nær dobling av råvareproduksjonen mellom 2030 og 2040, til 1.106.000 tonn. Administrerende direktør i Skretting Norge, Håvard Walde, er klinkende klar på hvilke forutsetninger som gjelder for fiskeriministerens nye, grønne industrieventyr.
– Oppskalering av nye fôrråvarer haster. Til sist er det havbrukerne som skal betale for de nye fôringrediensene. I en næring som nå utfordres av myndighetens skatteregimer, er det viktigere enn noen gang at det etableres industriprogrammer og incentiver som gjør det mulig for dem å vokse, sier Walde.
Råvareløftet ble opprettet i 2020 som en samarbeidsplattform for å akselerere innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr. Partnerne i Råvareløftet er
Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge, Skretting og ni andre aktører innen fôrindustrien, deriblant raudåteprodusenten Zooca.
Fra sjø og fra land
I ett og et halvt år har mer enn 100 eksperter samarbeidet om å identifisere barrierer og tiltak for å skalere opp produksjonen av bærekraftige fôrråvarer i Norge. De konkluderer med at råvarer høstet og dyrket både på land og i havet kan bidra med betydelige råvarevolumer de neste tiårene.
De dyrkede råvarene kan bidra med over 300.000 tonn innen 2030 og 700.000 tonn innen 2040. Fra havet anses både blåskjell og tunikater som kandidater med konkurransefortrinn i norske forhold. På land kan spesielt insekter, bakterier
og fototrofe mikroalger bidra til større volum.
Nye fiskerier på raudåte og mesopelagiske arter kan ha potensiale på en lengre tidsskala. Det er imidlertid behov for kunnskaps- og teknologiutvikling før de store volumene kan realiseres.
Biprodukter fra norsk sjømatproduksjon kan økes fra dagens 104.000 til 400.000 tonn fôrråvarer i 2030, og opp mot 450.000 tonn i 2040. Dette forutsetter imidlertid en sterk satsing på foredling i Norge. Skal man lykkes med volumvekst fra biprodukter,
må 70 prosent av alt råstoff fra fiskeri og laksenæring foredles i Norge innen 2030 og økes til 90 prosent innen 2040.
Satsingsområde for regjeringen
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran understreker at bærekraftig fôr står sentralt i regjeringens veikart for et grønt industriløft, og er et av to målrettede nasjonale samfunnsoppdrag gitt til hele fem departementer.
– Dette er gjort fordi bærekraftig fôr kan kutte våre klimagassutslipp og ta vare på miljøet, styrke matsikkerheten og øke grønn verdiskaping og sysselsetting i Norge. Dette vil det bli satset på framover, lover Skjæran.
Skretting-direktøren på sin side, gjentar at rammevilkårene som gis til havbruksnæringen vil være avgjørende for å lykkes med det såkalte råvareløftet, og redusere fôtavtrykket til Norges nest største eksportnæring.
– Jeg opplever at norske havbrukere inviterer veldig til hvordan vi skal løse fôrutfordringene. I Skretting skal vi gjøre alt vi kan for å drive ned fotavtrykket i fôret – både med de råvarene vi benytter i dag og nye, og på billigst mulig måte. Det felles kunnskapsgrunnlaget vi nå har utviklet for råvareproduksjon i Norge må ikke blir en sovepute der svaret er enda mye mer forskning. Hvis vi vil ha slik ny industri i Norge må vi legge til rette for at havbruk kan få vokse på disse premissene, sier Walde.