Kan bakterier, sopp og sjøpung erstatte soya og anchoveta?

Fôrindustrien har tradisjonelt hentet råvarer fra fiskerier og landbruk. Skal akvakulturnæringen kunne vokse videre for å gi mer mat til en stadig økende befolkning i verden, trengs nye fôrråvarer. Skretting Norge har de siste årene hatt ambisiøse mål for implementering av nye råvarer som har vært utfordrende å nå av ulike årsaker. Det betyr ikke at Skretting har gitt opp. Tvert imot skjer det en kontinuerlig jakt på nye, gode og mer bærekraftige fôrråvarer. Og det letes over hele verden.

– Det går kanskje ikke like fort som vi hadde ønsket, men vi kommer til å klare det.

Tar hele verden i bruk

Det sier Gunvor Baardsen, leder for kvalitet og ingredienser i forskningsselskapet Skretting Aquaculture Innovation (Skretting AI). Baardsen og hennes kollegaer jobber tett med innkjøpere i det globale fôrkonsernet, og følger opp informasjon de får om nye og potensielt spennende råvarer både i Norge og andre deler av verden. Skretting AI er også med i en rekke forskningsprosjekter med mål om å finne morgendagens beste fôrråvarer.

Noen resultater har vi allerede, som innfasing av algeolje, insektmel og raudåte. Gunvor Baardsen tror imidlertid at de nye, store fôrråvarene kan bli produsert med hjelp av sopp, bakterier og mikroalger.

– Ja, jeg har stor tro på det som skjer innenfor fermentering. Framover kan mer av fôrproteinene bli produsert i bioreaktorer som verken krever store arealer eller store mengder ferskvann. Bakterier, sopp og mikroalger kan vokse på ulike vekstmedia. Dette kan være gass (CO2 eller metan), sukker utvunnet fra for eksempel trevirke, eller sidestrømmer av mat- eller råvareproduksjon som i dag ofte kan være definert som avfallsprodukter. I mange tilfeller bidrar dette til et redusert fotavtrykk av råvarene, sier Baardsen.

Stiller strenge krav

Fôrprodusenter er imidlertid avhengig av at selve fôringrediensen er trygg for fisken og for prosessoperatørene, at den ikke går på bekostning av mattryggheten og at den ivaretar stadig strengere krav til bærekraft og klima. Enten det kjente eller nye leverandører, starter Skretting AIs tverrfaglige ekspertgruppe alltid med en kartleggingssamtale og innhenting av informasjon og dokumentasjon.

– Noen ganger er analyser av næringsinnhold og uønskede stoff i råvaren sammen med prisindikasjon, nok til at den blir forkastet fordi den ikke møter kvalitetskrav eller vi ser at den ikke vil kunne gå inn i reseptene uten å øke fôrprisen betydelig. Om de innledende undersøkelsene er tilfredsstillende og det er mulig å produsere råvaren i de volumer som fôrproduksjon krever, går vi i gang med de neste stegene i valideringsprosessen, forklarer Baardsen.

Råvare og leverandør under lupen

Selv om de kjemiske analysene dokumenterer at en ny råvare inneholder næringsstoffer fisken trenger, er det ikke nok. Samtidig som leverandørene og deres produksjonsprosesser gjennomgås, må råvarene passere vitenskapelige forsøk med målinger av fordøyelighet av næringsstoff, effekt på vekst, fôrinntak, fôrfaktor og et utvalg helseindikatorer. Her sjekkes også maksdoseresponser for å avdekke hvor stor innblanding fisken tåler av råvaren uten at det går ut over fiskens helse eller vekst. Parallelt kan det gjennomføres prosessforsøk for å vite hvordan råvaren oppfører seg i fabrikkene og om det er utfordringer knyttet til logistikk. Frakt og lagring av enkelte råvarer kan være forbundet med blant annet eksplosjons- eller brannfare og det kan være utfordringer med hvordan råvaren kan håndteres uten at det dannes store klumper eller heng i siloer.

Hvor lang tid tar det egentlig å få nye råvarer inn i fôrproduksjonen?

– Når vi måler kjemisk innhold, fysiske egenskaper og fordøyelighet, tar det fort et halvt år fra en proteinråvare presenteres for oss til den er kvalitetssikret og klarert til bruk i produksjonen, forklarer Baardsen.

Dersom vi i tillegg velger å kjøre vekstforsøk, vil det gå mye lenger tid.

– Mange av de nye ingrediensene er fortsatt på forsøksstadiet, og det kan ta tid å framstille stor nok mengde for å kunne produsere testfôrene vi trenger. Og selv om vi gir en råvare grønt lys, kan det ta lang tid før produsenten klarer å skalere opp produksjonen til de volumene som Skretting trenger, forklarer Baardsen.

Nye fôrråvarer som Skretting AI og Skretting jobber med

• Encelle-proteiner framstilt med trevirke som utgangspunkt
• Mycelium (sopp) produsert på ulike vekstmedia
• Tunikater (sjøpung) dyrket i havet
• Insektmel er allerede tatt i bruk, men krever fortsatt oppskalering

– Vi deltar på ulike nivåer i en rekke prosjekter og bruker ofte vår forskningsstasjon på Lerang til å gjennomføre fôringsforsøk. For oss er det avgjørende at de nye fôrråvarene er trygge for fisken og prosessoperatørene, er bærekraftige og at de ikke går på bekostning av mattryggheten, avslutter Baardsen.