Forbedrer fabrikkene fortløpende for å holde kvaliteten oppe

Verdens største fôrprodusent produserer en lang rekke type produkter på fabrikkene i Stavanger, Averøy og Stokmarknes, og de som jobber i fabrikkene deler hverandres erfaringer og kompetanse til å kontrollere, forbedre og videreutvikle produksjonsprosessene. Mens det i 2022 ble satt søkelys på ekstruderne, maskinene som presser sammen og kutter tusenvis av pellet i sekundet, var det i fjor tørkeprosessene som ble gjennomgått. Skrettings forbedringsprogram er nå inne i tredje runde, denne gang med fokus på vakumcoating. Kvaliteten på vakumcoatingen er avgjørende for at pelleten ikke skal lekke fett, såkalt fettslipp.

– Målet for forbedringsarbeidet er alltid å kunne levere fôr med stabil og riktig kvalitet, sier Arne Høie, leder for prosessutvikling i Skretting Norge.

Samarbeider om forbedringer

Prosesslederne Tom Gral-Jakobsen, Lauritz Remmen og Anders H. Laurtizen har allerede kartlagt og fintunet coatingprosessene i Stavanger og på Averøy. Nå gjenstår fabrikken på Stokmarknes i nordlandskommunen Hadsel for Skrettings samlede prosessforbedringsteam.

I tre sammenhengende dager er prosesslederne samlet på hver av de tre fabrikkene. I forkant er det gjort en stor og viktig jobb med å skaffe oversikt over utfordringene, utarbeide prosjektbeskrivelser med klare målsettinger og tydelige, konkrete arbeidspakker.

– Prosesslederne bruker alltid mye tid sammen med operatørene, de som hver dag jobber i produksjonen. De kjenner detaljene i prosessene, og vi har virkelig mange dyktige fagfolk i produksjonen, forteller Høie.

Like, men ulike prosesser

Forbedringsteamet benytter operatørenes tilbakemeldinger og innspill, samt fysiske avsjekker, tester og prøvesvar som utgangspunkt for felles drøfting av mulige forbedringer.

– Overordnet kan du si at fôrfabrikker er ganske like. Men går du inn i detaljene, kan det være en del forskjeller når det gjelder maskiner og hvordan prosessene er satt opp. Nettopp derfor er det en styrke at fabrikkene jobber sammen i dette forbedringsprogrammet. Selv om det sjelden er mulig å gjøre blåkopier av hverandres oppsett, kan vi ta utgangspunkt i beste praksis og i fellesskap finne fram til gode løsninger som fungerer i andre fabrikker, forklarer Høie.

Ekspertene i fabrikkene

Forbedringsarbeidet handler ikke bare om mekanikk og teknologi. Det handler like mye om hva den enkelte operatør kan.

– Operatørene har i likhet med prosesslederne inngående kjennskap til hvordan produksjonsprosessene fungerer. En god del av forbedringsarbeidet som prosesslederne utfører, handler derfor om å overføre og dele all kunnskapen operatørene har. De har mange av løsningene som optimaliserer produksjonen og som gir best kvalitet til lavest mulig kostnad. Vi må heller ikke glemme kompetansen til andre støttefunksjoner, blant andre de som jobber i teknisk avdeling. Denne kunnskaps- og erfaringsdelingen blir bare viktigere og viktigere, når vi faser inn nye fôrråvarer og når pelleten møter stadig nye krav fra både kunder og myndigheter, sier Høie.

Og det virker…

Høie innrømmer at det kan være vanskelig å tallfeste effektene av det interne forbedringsarbeidet.

– Det er svært mange faktorer som påvirker kvaliteten på fôret vi produserer, men vi har sett at vi stadig klarer å forbedre den fysiske kvaliteten på produktene våre, samtidig som produksjonskapasitet opprettholdes og kostnader er under kontroll. Energiforbruket vårt har også gått betydelig ned som følge av langvarig og målrettet forbedringsarbeid av mange forskjellige funksjoner i fabrikkene, sier Høie.

Den sist publiserte fotavtrykksrapporten fra Skretting Norge ble nettopp publisert, og dokumenterer at energiforbruket ble redusert med 7,5 prosent per kilo produsert fôr fra 2018 til 2023.