Mens den generelle prisstigningen i Norge var på 42 prosent, er råvarene til det typiske fiskefôret blitt hele tre ganger dyrere siden 2009.
På bestilling har Skretting Norges innkjøpsavdeling gjennomgått innkjøpsprisene på råvarene som finnes i det typiske fiskefôret, den såkalte «råvarebasketen». Bare i løpet av de siste to årene har råvarebasketen blitt 70 prosent dyrere. Siden 2009 er innkjøpsprisene nærmere tredoblet.
– I samme periode har konsumprisindeksen – det folk flest kjenner som inflasjon eller prisstigning – vært om lag 42 prosent. Prisene på fôrråvarene har altså økt betydelig mer enn prisstigningen som folk flest kjenner på. Det skyldes stor etterspørsel og høy betalingsvilje fra det globale markedet råvarene omsettes i, sier Erling Johansen, Purchasing Manager i Skretting Norge.
For å redusere risikoen med store prissvingninger i fremtiden, er det viktig å finne gode alternativer til de essensielle marine råvarer i fôrproduksjonen.
De siste årene har også økt inflasjonstakt og gradvis svekket kronekurs bidratt til at varekostnadene til de norske fiskefôrprodusentene har skutt i været.
– Så å si alle råvarer vi handler på de globale markedene betales i dollar eller euro. Når disse valutaene styrker seg i forhold til norske kroner, har det stor innvirkning på prisen vi må betale for disse råvarene, sier Erling Johansen.
De siste tiårene har råvarebasketen til fiskefôr endret seg mye. I 1990 besto fiskefôret av omtrent 70 prosent marine råvarer. I dag har andelen nærmet seg 20 prosent.
Det finnes alternativer til fiskemel og fiskeolje som kilde til protein og fett i fiskefôr. Det er imidlertid langt lettere å finne kostnadseffektive erstatninger til fiskemel enn til fiskeoljens innehold av omega 3-fettsyrene EPA og DHA. Det finnes få kostnadseffektive erstatninger til fiskeolje i dag.
– Samtidig som vi har klart å redusere avhengigheten av marine råvarer i fiskefôret, har den totale etterspørselen etter de marine råvarene økt betydelig. Fôrbransjen har spesielt merket økt konkurranse med human-konsum-markedene, forklarer Johansen.
Markedsdynamikken for fiskeolje blir godt synlig om vi sammenligner med rapsolje. I 2009 kostet et tonn rapsolje mer enn både fiskeoljen og et helt tonn med ferdig fôr. Da prisene på fiskeolje begynte å stige i 2012 som følge av dårlige fiskerier og økt etterspørsel, holdt prisen på rapsolje seg stabil. Det skyldtes et marked i balanse mellom tilbud og etterspørsel og tilgang til alternative erstatninger som produsentene kunne benytte om rapsoljen ble for dyr.
– Ulikhetene i markedssituasjonen for raps- og fiskeolje er blitt spesielt tydelig fra i fjor. Mens rapsolje og andre vegetabilske råvarer har blitt billigere, har fiskeoljen beveget seg i motsatt retning og nådd sitt høyeste nivå noensinne. I dag koster fiskeoljen seks ganger mer enn rapsoljen, sier Johansen, og legger til:
– På tross av at vi har redusert avhengigheten av fiskeolje og marine råvarer gjennom de siste tiårene, er havbruksnæringen fortsatt eksponert for et globalt marked med periodevis knapphet og stabilt økende etterspørsel. For å redusere risikoen med store prissvingninger i fremtiden, er det viktig å finne gode alternativer til de essensielle marine råvarer i fôrproduksjonen.
Norge, Island, Færøyene, Grønland, EU og Storbritannia blir ikke enige om fordelingen av en gigantisk totalkvote på nordatlantisk kolmule — noe som gir risiko for at kolmule ikke lenger vil bli brukt i norsk fiskefôr.
