Viktig beslutning om den mest utbredte avlusingsmetoden, men Mattilsynet stiller strenge fiskevelferdskrav til havbrukeren

Havbrukere har fryktet forbud mot termisk avlusing, etter at Mattilsynet i 2019 varslet at avlusing med oppvarmet vann høyere enn 28 °C skulle fases ut i løpet av to år. Selv om ferskvannsavlusinger økte mest med 53 prosent, viser Fiskehelserapporten fra 2020 at termisk avlusing også i fjor var den vanligste medikamentfrie avlusingsmetoden i ni av de norske produksjonsområdene.
Viktig og riktig beslutning
I april trakk lakseprodusenter langs store deler av kysten et lettelsens sukk. Mattilsynet tillot varmtvannsbehandling mot lakselus. Men bare dersom effekten er god og behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte.

– Det er en modig og – etter mitt syn – riktig beslutning av Mattilsynet. Termisk avlusning er den mest brukte medikamentfrie avlusingsmetoden i laksenæringen. Et forbud mot termisk avlusing ville ha skapt logistikkutfordringer og ført til problemer med å overholde myndighetenes lusekrav i mange produksjonsområder, sier Kristine Marie Bjerkestrand, veterinær og fagansvarlig fiskehelse i Skretting.

– Samtidig er det dokumentert at behandlingen er tøff for laksen. Mattilsynet vil følge ekstra godt med på hvordan havbrukerne ivaretar fiskevelferden ved termisk avlusning framover. Det er viktig at alle eksisterende verktøy for beste praksis blir brukt før, under og etter håndtering, understreker Bjerkestrand.

God skinn- og gjellehelse kan avgjøre

Mattilsynet poengterer at havbrukerne selv har ansvaret for at fisken har tilfredsstillende helsestatus, og kan tåle behandlingen. Ansvaret gjelder også for tilfredsstillende vannmiljø, driftsrutiner for håndtering og andre faktorer som har betydning for resultatene av behandlingen.

– Det er ikke så mye en kan gjøre på forhånd for å forberede fisken til behandling som først og fremst styres av sykdoms- og lusesituasjonen. Men en jevn og robust fisk i alle merdene på en lokalitet, tåler behandling bedre, sier veterinæren.

Bjerkestrand peker på at forebygging er et komplisert regnestykke, som består av en rekke biologiske faktorer som kvaliteten på settefisken, belastning under transport, påvirkning av smolten tidlig i utsettet og når lusepresset oppstår. Mange havbrukere kjenner lokalitetene sine godt, og kan ofte forutsi når utfordringene oppstår. Enkelte klarer utsett helt uten håndtering, gjerne med bruk av rensefisk og redusert produksjonstid i sjø med utsett av storsmolt.

– Uavhengig av antall håndteringer, er skinn- og gjellehelsen avgjørende for å sikre fiskevelferden. Fôr som gjennom forskning er dokumentert å ha god virkning på skinn- og gjellehelsen er viktig for fiskevelferden til fisk som skal håndteres, sier Bjerkestrand.

Vil følge situasjonen nøye

Forsøk publisert av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet viser ubehag og smerteatferd hos laks ved vanntemperaturer over 28°C. Det ble observert raskere svømming, kollisjon med karveggen, plasking i overflaten, at fisken spente kroppen i bue samt ristet på hodet. I vedtaket om å tillate termisk behandling, tydeliggjør Mattilsynet sine krav til forebygging mot lus og fiskevelferd, og at aktørene må lære av de beste i klassen.

– Vi ser at enkelte aktører lykkes godt med dette i dag. Vi forventer at hele næringen driver etter den samme høye standarden. Næringen må sørge for at driften er innrettet mot god fiskevelferd gjennom hele driftsperioden, uttalte Mattilsynets administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i midten av april.

Ifølge Kristine Marie Bjerkestrand bør fôret være en viktig del av forebyggingsstrategien.

– Spesielt om fisken har blitt eller vil bli utsatt for påkjenninger.. Jevn, robust fisk tåler kompetent håndtering. Ernæringsløsninger som styrker skinn-, slim- og gjellehelsen er et godt verktøy for å støtte fiskens barriere og forsvar mot påvirkning fra omgivelsene, sier Bjerkestrand.