Tytlandsvik investerer 1100 millioner på land og leverer allerede på vekst og fiskevelferd

På tur inn mot Tytlandsvik Aqua passerer du et frodig landbrukslandskap, med sauer og kyr på alle kanter. Ryfylke kan minne om den skotske landsbygda, og lite tyder på at et av Norges største og mest moderne oppdrettsanlegg ligger i området. Når du tar av fra hovedveien, melder tvilen seg. Har du kjørt riktig? Men plutselig åpenbarer anlegget seg. Mellom stupbratte bakker og berg, idyllisk plassert ved et nedlagt ferjeleie, ligger produksjonshallene og skuer utover Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune.

– Velkommen, bli med inn!

Produksjonsleder Lars André Frønsdal møter oss med et stort smil utenfor nybygget på det nedlagte sanduttaket. Her har Tytlandsvik Aqua, eid av Bremnes Seashore, Grieg Seafood Rogaland og Vesthavbruk, på få år bygd et imponerende RAS-anlegg. Når hele anlegget står ferdig i 2027, vil eierne ha investert rundt 1,1 milliarder kroner på en offensiv og framtidsrettet satsing på postsmolt. Allerede
kan Lars og kollegene vise til gode resultater.

Fra idé til produksjon på kun fem år

Tytlandsvik Aqua satser mot framtiden. Landbasert produksjon av postsmolt i resirkulert vann gir friskere fisk, mindre lus og lavere dødstall.

– På de siste leveransene våre har vi vært nede i 0,5 % dødelighet, inklusiv transport inn og ut. Det er godt både for næringa og ikke minst fisken, forteller Lars stolt, mens han viser vei inn i bygget.

På tur opp trappa, etter at strenge rutiner for smittevern og registrering er unnagjort, passerer vi historiske bilder av det nedlagte sandtaket. Bildene står i stor kontrast til det moderne og høyteknologiske kontrollrommet som møter oss inne i kontorfløyen.

I 2019 ble den første postsmolten satt ut, kun fem år etter at ideen om Tytlandsvik ble født. I dag jobber 18 ansatte fast ved anlegget, som blir et av de største av sitt slag i landet. Tre produksjonshaller står ferdig og ytterligere tre er under planlegging. Når alle står ferdig, regner de med å være over 30 personer her. Lars framholder at flinke fagfolk på alle felt er en viktig suksessfaktor.

– Dette er et lagspill. Vi må ha de rette personene på rett sted – både på drift, oppdrett, biologi, vannkjemi og teknisk. Vi har kanskje litt andre fagpersoner enn det man er vant til fra andre settefiskanlegg. Omtrent halvparten av de som jobber her har teknisk utdanning, og vi har egne ansatte som arbeider med vannkjemi, rens og avløp, sier Lars og peker på Eli Birgithe Jenssen.

Drømmejobben

Eli Birgithe er utdannet fiskerikandidat fra universitetet i Tromsø og ansvarlig for biologi og vannkjemi hos Tytlandsvik Aqua. Selv i en travel hverdag setter hun av tid til å vise oss rundt. Hun tar oss forbi et moderne og høyteknologisk kontrollsystem, mens hun ivrig forteller om hvordan vannet renses og resirkuleres før det kommer ut til fisken igjen.

 – Som biolog her, er det en fordel om man er teknisk interessert også, forteller hun.

 Det er tydelig at Eli Birgithe har et stort engasjement for jobben. Hun viser oss hvordan det mekaniske filteret fjerner partikler og feces, mens biofilteret deretter reduserer ammonium og organiske fobindelser før CO2 og nitrogen blir luftet ut. Behov for nytt vann er avhengig av hvor mye som fôres og effektivitet av rensing. I dag resirkuleres 98 % av vannet. På sikt kan dette økes til 99,9 % – og da kan det gå opptil 40 dager før alt vannet i karene er erstattet. Satt på spissen trenger man kun litt springvann i ny og ned for å holde anlegget gående.

 – Dette er drømmejobben!

Men det er ikke bare de ansatte som trives her. Inne i produksjonshallene hopper og danser fisken rundt i store basseng. Her svømmer det 200.000 laks i hvert av de fire karene i hver hall. Fisken viser god appetitt, og blir fôret med Altra RCX, Skrettings spesialtilpassede fôr for større fisk i RAS-anlegg.

Spesialtilpasset fôr har gitt gevinst

– Altra RCX har gitt oss gevinst. Det er et fôr som avgir færre partikler i avløp enn annet fôr.

Samtidig har vi hatt et godt samarbeid med Skretting fra starten av. Med nytt anlegg og nye metoder kan vi lære av hverandre. Vi er helt avhengig av at leverandør har ekspertise innen dette feltet, forteller Lars.

Han mener det er for tidlig å dra noen konklusjoner, men viser til god tilvekst som følge av god vannkvalitet.

– Fôrfaktor og tilvekst henger sammen. Fôrfaktoren ligger i snitt rundt 0,9, men vi har også opplevd at den har vært godt under dette.

Fôring i RAS-anlegg ligner mer på fôring ute på sjøanlegg enn det man er vant til fra ordinære settefiskanlegg. Hos Tytlandsvik Aqua fôres det med 12 timers sykluser, og ikke døgnet rundt. Fôrtankene på anlegget er plassert for å ta imot fôr både fra bil og båt. I dag leveres alt fôret med bil, og med 5.000 tonn fôr på ett år utgjør god fôrhåndtering mye på bunnlinja.

– Det kommer to til tre fôrbiler i uka, og ved fullt utbygd anlegg vil det være levering av fôr hver eneste dag, forteller Lars.

– Fisken er viktigst

Selv med høyt fokus på fôring og vannkjemi, er det alltid fisken som er viktigst. Fra dag én har de ansatte fokusert på å unngå skade og stress hos fisken.

– Det blir som med tradisjonelt landbruk. Ei ku som trives, lager god melk. Hos oss er fisken alltid viktigst. Det gir gode resultater. Hittil har vi fått bare positive tilbakemeldinger på smolten vi leverer, som er mellom 750 og 1000 gram, sier Lars.

Målet for storsmoltprodusenten er å redusere tiden laksen er i sjøen.

– Det reduserer sannsynligheten for sykdommer og lus, mindre rømning og gir bedre lønnsomhet. I tillegg får man utnyttet eksisterende lokaliteter i sjøen mer effektivt. På sikt gir dette muligheter for betydelig vekst i næringen, forteller Lars.

På spørsmål om hva de gjør med slammet, svarer Lars at det er en gladhistorie. Slammet har høyt innhold av nitrogen og fosfor og kan brukes til både biogass og gjødsel. Tytlandsvik Aqua har avtale med renovasjonsselskapet IVAR, som omdanner avfallsproduktene til de nevnte produktene.

– Det er en bærekraftig og god løsning for begge parter, og sirkulærøkonomi i praksis. På sikt kan kanskje vi også tjene noen kroner på dette, sier Lars.

Lengst fremme på postsmolt i Norge

Lars forteller at den største suksessfaktoren for Tytlandsvik har vært folket.

– Vi opplever at de ansatte er dedikerte og lidenskapelig opptatt av arbeidsplassen sin. Samtidig er det veldig spennende å være en del av noe nytt. De ansatte føler at de er med på å skape noe. Det er en drivkraft i seg selv, forteller Lars, som gleder seg over at de også bidrar i lokalsamfunnet gjennom både aktivitet og tilflytting.

– Vi ser at det vi gjør har ringvirkninger for hele Hjelmeland. Vi er synlig i lokalsamfunnet, og ønsker at ting skjer her. Det var også grunntanken for å starte noe - fordi vi ønsker det skal skje noe. Og det hjelper ikke med bolyst hvis man ikke har en jobb å gå til, avslutter Lars som har stor tro på framtida til det som kanskje er det anlegget som har kommet lengst på postsmolt i Norge – om ikke verden.