Slik lykkes du med RAS

RAS er oppdrettsanlegg som gjenbruker vann. Vannet renses i flere filtersystemer før det igjen går inn i produksjonskarene. Denne produksjonsformen krever mindre vann, og er dermed mer bærekraftig av natur. Antallet RAS-anlegg har de siste årene økt kraftig. Denne økningen representerer et skifte i havbruksnæringen og blir mer og mer vanlig i bransjen.

Redusert vannforbruk, gunstig temperatur året rundt og god tilvekst er gode argumenter for RAS. I tillegg er RAS ekstremt biosikkert. Alt som går inn og ut er sterilisert og kontrollert, og det er liten sjanse for å få inn sykdom.

Men fallgruvene er mange. Designfeil og driftsfeil, dødsoner, terskler, kroker og krappe rørvinkler, for lav vannstrøm og stillestående vann eller slam som gir gass, kan føre til produksjonstap og fiskedød.

Eli Birgithe Jenssen, ansvarlig for biologi og vannkjemi hos Tytlandsvik Aqua, forteller at driften av RAS er en hårfin balanse mellom biologi og automatikk.

– Å ale opp fisk i RAS er i stor grad forskjellig fra tradisjonelle systemer som merder i sjø eller gjennomstrømmingsanlegg på land. Fordi vannet blir gjenbrukt, kan bakterier, virus, sykdom og kjemikalier hope seg opp. Vannbehandling og forståelse for biologi er derfor svært essensielt i teknologien, legger hun til.

Ettersom vannkvaliteten overvåkes nøye for å sikre best mulige driftsforhold kan man oppnå bedre fiskehelse og vekst. Noen av parameterne som overvåkes er oksygen, karbondioksid, pH, temperatur, nitritt, nitrat og ammoniakk.

For at vannet skal kunne gjenbrukes, må organisk avfall fra produksjonen fjernes ved hjelp av ulike filtre. Biofilteret fjerner og reduserer oppløste partikler som kan være skadelige. Det er viktig at den mikrobielle balansen i biofilteret opprettholdes ved at det mekaniske filteret fjerner større partikler som for eksempel feces.

For å redusere mengden avfall og sikre best mulig drift av filtre, er det viktig å bruke fôr tilpasset resirkuleringssystemer. Tytlandsvik Aqua har god erfaring med AltraRCX. Fôret bidrar til stabil og god vannkvalitet gjennom mindre avfall, som igjen bidrar til bedre vekst, fôrfaktor, fôrtilgjengelighet og økt biomasse. I tillegg til at det er godt for fisken. Og fiskens velferd er alltid det viktigste.

– Det er egentlig veldig enkelt. Hvis fisken har det bra, så går det godt, avslutter Eli Birgithe Jenssen.