Tytlandsvik satser 1100 mill. på vekst og fiskevelferd
Råvareløftet
Vi står overfor en omstilling som savner sidestykke i moderne historie. Det krever mer enn festtaler av politikerne
Aldri er klimasaken løftet høyere enn i årets valgkamp. Råvareløftet som Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og fôrindustrien står bak, kan redusere fotavtrykket til laksen og skape en helt ny og grønn industri i Norge. – Nå trenger vi politisk handlekraft, sier prosjektansvarlig Joakim Hauge i Bellona.
De neste ni årene skal Norge kutte 50% av klimautslippene. Sammen med seks andre fôrprodusenter samarbeider Skretting med Bellona og Sjømat Norge for å redusere fotavtrykket til oppdrettslaksen. Joakim Hauge leder Miljøstiftelsen Bellonas bioprogram, og er prosjektansvarlig for Råvareløftet. Samarbeidsplattformen er etablert sammen med Sjømat Norge, Skretting, Aker Biomarine, BioMar, Cargill, Hordafôr, Mowi og Zooca. Målet er å fremskynde identifisering, utvikling, industrialisering og innfasing av nye og bærekraftige råmaterialer til fiskefôr.
– Fôret står for 70-80 prosent av klimautslippet til en laks som ikke fraktes på fly, og er i hovedsak knyttet til importerte fôrråvarer. Skal norsk havbruksnæring få til en langsiktig og bærekraftig vekst slik myndighetene ønsker, må vi finne fôrråvarer med lavere klimaavtrykk enn de som brukes i pelleten i dag. Dette er en utfordring som ikke løses av en enkeltaktør alene, men som vil kreve et bredt samarbeid, sier Hauge.
Høsting, dyrking og biprodukter
De siste årene er søkelyset blitt rettet mot både fôrindustrien og havbruksnæringen for bruk av fôrråvarer som soya og villfanget fisk. Globalt er det anslått at akvakulturnæringen de neste 30 årene vil trenge hele 45 millioner tonn mer fôrråvarer årlig.
Frem mot 2030 er fôrindustriens største utfordring stabil tilgang på ernæringsmessig riktige råvarer til fiskefôr, som samtidig gir økt bærekraft. Råvareløftet har identifisert tre hovedtyper fôrråvarer som kan være en del av svaret:
- Høsting av nye marine råvarer
- Dyrking av fôrkomponenter
- Utnyttelse av biprodukter
Skal norsk havbruksnæring få til en langsiktig og bærekraftig vekst slik myndighetene ønsker, må vi finne fôrråvarer med lavere klimaavtrykk enn de som brukes i pelleten i dag. Dette er en utfordring som ikke løses av en enkeltaktør alene, men som vil kreve et bredt samarbeid
Norge må gå foran
Direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting, Mads Martinsen, har i lang tid vært tydelig på at havbruksnasjonen Norge må gå foran i utvikling og oppskalering av råvarer med lavt miljøfotavtrykk.
– I dag er det for dyrt å erstatte importerte fôrråvarer med norske råvarer. Derfor trenger vi flere pilotanlegg for produksjon og oppskalering av fôr basert på norske, bærekraftige ressurser, sier Martinsen, som er glad for at aktørene i fôrindustrien nå har funnet sammen i Råvareløftet.
– Skrettings rolle i dette er først og fremst knyttet til testing og dokumentasjon av nye fôrråvarer, slik at de tilfredsstiller kravene til ernæring, industriell kvalitet og bærekraft. Vi er naturligvis også en mulig storkunde for norske produsenter av fôrråvarer, sier Martinsen.
I dag er det for dyrt å erstatte importerte fôrråvarer med norske råvarer. Derfor trenger vi flere pilotanlegg for produksjon og oppskalering av fôr basert på norske, bærekraftige ressurser
Tre krav til politikerne
Prosjektansvarlig for Råvareløftet, Joakim Hauge, opplever den norske fôrindustriens samarbeid med Bellona som framoverlent.
– Gjennom Råvareløftet går vi sammen om å skape et kinderegg ved å redusere klimaavtrykket i havbruksnæringen og skape nye norske arbeidsplasser, samtidig som vi legger grunnlaget for en helt ny og grønn råvareindustri i Norge, sier Hauge.
Råvareløftet fokuserer på bærekraftige råvarer med kommersielt potensial. Hauge er opptatt av at politikere og beslutningstakere må få kunnskap om hva som skal til for å utvikle en ny norsk råvareindustri.
– Råvareløftet har fått mye og god politisk støtte. Men vakre middagstaler må følges av politisk handling. Vi jobber nå med en barrierestudie som vil gi ny innsikt om alle hindringer som står i veien for kommersialisering og industrialisering av bærekraftig fôrråvareproduksjon i Norge, forteller Hauge, som allerede har tre tydelige krav til den nye regjeringen og Stortinget:
- Kunnskap
- Finansiering
- Regelverk
– Vi trenger en betydelig forsterket satsing på forskning på nye og bærekraftige fôrråvarer, samt støtteordninger til oppskalering og industrialisering. Dessuten har vi behov for at flere departementer går sammen om å koordinere lovverk og reguleringer, som i dag står i veien for utvikling av fremtidens grønne og ressurseffektive råvareindustri, sier Hauge.
Trenger politisk handlekraft
Han viser til at flere spennende prosjekter på forskningsstadiet allerede er klare til å gå over i neste fase. Et regelverk som legger til rette for slike industrielle bærekraftsatsinger, står aller øverst på Hauges ønskeliste til politikerne.
– Somler de for lenge nå, er risikoen stor for at flere norske industrisatsinger på bærekraftige fôrråvarer isteden havner i utlandet, sier Hauge.