Norsk havbruk – en lissepasning til den nye regjeringen

Vi har en valgkamp bak oss der miljø og bærekraft har vært høyere på agendaen enn noen gang tidligere. FNs siste klimarapport offentligjort i august betegnes som en alarm for menneskeheten.

Med økende verdensbefolkning vil vi i 2050 trenge 70 prosent mer mat enn i dag. Når matproduksjonen står for en tredjedel av verdens totale klimautslipp, er den både del av problemet og de nødvendige løsningene: Vi må produsere mer mat, og samtidig redusere klimautslippene dramatisk.

Alle industrier møter krav til å redusere sitt fotavtrykk. Sentrale aktører i norsk havbruk legger til grunn samme høye ambisjoner som andre industrier. Det involverer i høyeste grad oss i Skretting, ettersom fôret kan utgjøre opp mot 70 prosent av fotavtrykket til laksen.

Men vi må ikke glemme at laks allerede er en av de mest klimavennlige proteinproduksjonene. Dersom flere spiser laks, vil det i seg selv bidra til en mer klimavennlig matproduksjon. Spiser du en lakseburger i stedet for en vanlig hamburger, reduseres klimagassavtrykket med 75 prosent.

Å legge til rette for og stimulere til vekst i norsk havbruk er derfor et virkningsfullt klimatiltak i seg selv. Nærings- og Fiskeridepartementet har lansert et forslag om en ny tillatelsesordning for laks som gir tilgang til nye arealer. Det blir spennende å se hva en ny regjering følger opp med.

Vi tror timingen er god for å ta nye store steg i konsesjonsregimet. Vekst i norsk havbruk blir en del av det grønne skiftet, og vil gi en stødig fot i omstillingen av norsk økonomi. Men vi må kline til og vise at vi mener det, og vi trenger langsiktige strategier som gir trygghet for dagens investeringer. Vi trenger flere komplementære satsinger både på havet og i lukkede anlegg på sjø eller land. Mange prosjekter ligger klare, men trenger et regime og et rammeverk som tillater mer slik produksjon. Ingen har bedre forutsetninger for å lykkes enn oss. Norge har verdens fremste havbrukere og kompetansemiljøer, samt myndigheter som spiller på lag.

Skretting skal være en foretrukken samarbeidspartner innenfor alle vekstområdene. Derfor satser vi med nyrekruttering og fokuserer innsats og ressurser der vi ser at vi har størst potensial for å støtte opp om vekst. Og den raskeste veien til mål og de beste løsningene, finner vi i samarbeidsprosjekter med kunder og andre kompetansemiljøer der vi driver ulik grad av åpen innovasjon og får kontinuerlig feedback.

I dette nummeret av Merdkanten kan du lese om flere slike eksempler, som Råvareløftet og Serviceteamets kompetansebistand til nye landanlegg.

Fiskehelse står sentralt hos oss. Også her kjører vi mange prosjekter sammen med kunder. Vårt helsemonitoreringsprogram har allerede gitt oppsiktsvekkende gode effekter for flere lokaliteter som har tatt verktøyet i bruk. Når vi nå snart går inn i en ny vintersesong, skal vi øke aktiviteten på dette feltet for å dokumentere effekten av fôr på vintersår. Vintersår har vært en stor utfordring og økende bekymring særlig de siste to årene. Her trengs forebyggende strategier som tar i bruk flere parallelle virkemidler, men fôr og ernæring er definitivt blant dem.

Vi er også med i et prosjekt som fikk tildelt betydelige innovasjonsmidler for å drive frem en «grønn verdikjede for havbruk til havs». Sammen med havbrukere, leverandørbedrifter og FoU-institusjoner skal vi utvikle kunnskap og løsninger for å kunne lykkes med å produsere laks i det åpne hav. Skretting vil ha særlig ansvar for å drive prosjekter omkring helsemonitorering, nye råvarer og flytefôrløsninger. Vi skal også jobbe med produksjon av postsmolt i lukkede anlegg.

Det er interessant å se hvordan nye satsinger bygger på kompetansen fra konvensjonell havbruk i åpne merder, samtidig som innovasjonsprosjektene skaffer ny kunnskap og nye erfaringer som igjen vil ha direkte nytte innenfor konvensjonell havbruk. Det er konvensjonell havbruk i åpne merder langs kysten som i all overskuelig fremtid vil representere ryggsøylen og den klart dominerende produksjonsformen.

Det snakkes om at nye næringer innenfor energisektoren må få vokse frem på skuldrene av olje- og gassindustrien. Slik er det også i norsk havbruk. Nye produksjonsformer, enten det er på havet eller i lukkede anlegg på sjø eller land, utvikles med utgangspunkt i dagens produksjonsmåte som allerede er blant verdens aller mest klimavennlige proteinproduksjoner.

Når denne artikkelen skrives forhandles det om et nytt regjeringssamarbeid. En ny regjering kommer til makten i en tid med store utfordringer for landet og for verden. Omstilling av økonomi og klimakrise vil prege de neste årene og tiårene. Vi trenger eksportinntekter, sysselsetting (i distriktene) og grønn omstilling. Norsk havbruk er en lissepasning til den nye regjeringen: Her er en næring med lavt klimaavtrykk som har vist innovasjonsevne og vilje til å satse ved hver anledning som er gitt.

Nå forventer vi at en ny regjering går for skudd på mål!