Frontside Merdkanten nr. 2 Frontside Merdkanten nr. 2

Nærmer seg ny fôrresept til dyktig lusespiser som mangler mage

Oppdrett av berggylt skyter fart og krever utvikling av et nytt, kommersielt fôr. Det er utfordrende når fisken er så kresen i matveien at den heller dør enn å spise noe den ikke liker.

I mer enn ti år har Mowi nesten stått alene, men likevel vært fast i troen på oppdrettet berggylt i kampen mot lakselus. Etter flere år med et dominerende fokus på rognkjeksen, satser nå flere på berggylten. Det pusher også fôrleverandørene.

– Nå ser vi at det er flere og flere som starter med oppdrett av berggylt, samtidig som Mowi skalerer opp sin produksjon, sier Kathrine Bakkemo, fagsjef marine arter hos Skretting.

Skretting har intensivert innsatsen for å utvikle fôr til den helt spesielle leppefisken, som også er svært kresen i matveien. Bakkemo oppfordrer oppdrettere som er nysgjerrige og ønsker å høre mer om de pågående forsøkene, om å ta kontakt.

Berggylten har ingen mage

Vietnamesiske Hoang Thi My Dung Le har latt seg fascinere av den helt spesielle berggylten, og har derfor tatt doktorgrad på fisken. I dag jobber Le som forsker hos Skretting, og er sentral i arbeidet med å utvikle et spesielt tilpasset fôr til arten. Le forteller at studier på vill berggylt viser at arten spiser små skalldyr som krabbe, reker og albuskjell, samt mark og små fisk.

– Vanligvis har fisk som spiser animalsk føde en mage. I teorien burde berggylten hatt en mage også, men det har den ikke. Og mens plantespisende fisker kompenserer for den manglende magen med en lang tarm, har berggylt også en veldig kort tarm som i praksis går fra svelget og rett ut. Fisken er helt ulik alle andre arter i havbruk, forklarer forskeren.

Samtidig som berggyltens spesielle fordøyelsessystem gir oss utfordringer, må vi også ta hensyn til at berggylten er svært kresen.
Hoang Thi My Dung Le, forsker ved Skretting ARC

Dør heller enn å spise favoritten

Det marine fôret GEMMA Micro har så langt vist seg effektivt som startfôr til berggylt. Skrettings ambisjon er nå å utvikle et fôr som skal brukes i etterkant av GEMMA Micro, med fokus på de riktige råvarene som stimulerer berggyltens appetitt bedrer fiskehelse og ytelse, og som samtidig reduserer fôrkostnad. Det er viktig for en industriell oppskalering av produksjon av berggylt. Fra at Mowi sitt anlegg i Øygarden var omtrent landets eneste, er det nå et tosifret antall havbrukere som satser.

– Mowi har holdt på i over ti år, og har stått bak mye av utviklingen på berggylt fram til i dag. Nå ser vi resultatet og flere kommer etter. Vi nærmer oss nå en fôrresept som også skal være økonomisk bærekraftig, sier Bakkemo.

Men helt enkelt og rett fram, er det ikke. Hoang Thi My Dung Le understreker at det til syvende sist er den lille fisken som bestemmer.

– Samtidig som berggyltens spesielle fordøyelsessystem gir oss utfordringer, må vi også ta hensyn til at berggylten er svært kresen. Den velger heller å dø framfor å spise noe den ikke liker. Vi har derfor jobbet med å finne en fôrformulering som stimulerer appetitten, poengterer Le.

Trenger vi å utvikle spesifikke fôr til berggylt?

Berggyltens fordøyelsessystem uten mage og med en ultrakort tarm, har stor betydning for fiskens evne til å fordøye proteinene i maten den spiser. Fordi berggylt har vært en beskjeden oppdrettsart, finnes det foreløpig begrenset med kunnskap om fiskens fordøyelse. Skretting har derfor igangsatt et større forskningsarbeid, og har gjennomført flere forsøk i den nye rensefisk-avdelingen på Lerang forskningsstasjon i Rogaland.


– Mye takket være Mowis langsiktige satsing på arten, har vi fått gjennomført tester av mange ulike fôringredienser, og vi har lovende resultater, sier Hoang Thi My Dung Le.

Hun og kollegene har brukt mye tid på å finne råvarer til et nytt og spesialtilpasset fôr til berggylt. Blant annet må det nye fôret inneholde proteiner som er enkelt å fordøye for den mageløse fisken, samtidig som smaken på fôret må være tilpasset berggyltens eksklusive gane.

- I fiskens tidlige livsstadie krever den et høyt nivå av spesifikke næringsstoffer for å utvikle organene sine. Fôret må dekke dette næringsbehovet samtidig som det er lett fordøyelig for det ufullstendige fordøyelsessystemet. Skretting jobber også med fôrets fysiske egenskaper for å holde fôret i vannsøylen. På denne måten får berggylten flere sjanser til å få tak i og spise pelleten, forteller Le.

- Næringsbehovet til berggylt er kanskje annerledes enn andre arter som laks og rognkjeks. Forskerne ved Skretting ARC jobber med å besvare disse spørsmålene for å kunne produsere dietter tilpasset berggylt som bidrar til bedre helse og vekst.

Fakta om berggylt

Berggylt (Labrus bergylta) brukes som rensefisk i lakseoppdrett på lik linje med rognkjeks. Berggylten er en av de mest effektive lusespiserne og er aktiv i lavere temperaturer enn andre leppefiskarter, men ikke ved like lave temperaturer som rognkjeks. Berggylt er en spesielt ivrig og effektiv på sensommeren, når lusepresset på laksen er aller størst.

For å unngå overbeskatning av vill berggylt og sikre en mer stabil tilgang, oppdrettes nå arten. I oppdrett klekkes den, og fôres deretter med levendefôr en periode før den tilvennes tørrfôr.

Berggylt er den største av leppefiskene våre og kan bli 60 cm. Som oftest er den mye mindre. All yngel utvikler seg til hunner, men skifter senere kjønn og blir hanner.

Flere saker i dette nummeret

Tytlandsvik satser 1100 mill. på vekst og fiskevelferd
Slik lykkes du med RAS
Beslutningsstøtte for fiskehelse gir målrettede tiltak
Norsk havbruk endret spillereglene i Brasil
Mattilsynet med strenge krav til avlusingsmetode
Datadeling gir forutsigbarhet og effektive hverdager
Nærmer seg ny fôrresept til dyktig lusespiser som mangler mage
Skretting først i Norge med fôr til økologisk fisk
- For å bli kvitt knus og støv, er vi nødt til å finne årsaken
Skretting kan bidra fra A til Å
Råvareløftet en industriell storsatsing på norske råvarer
Dette kan være morgendagens meny for laksen
Etter sommerjobb for ti år siden, er Marcus Søyland på plass som fagsjef landbasert
Truls Dahl - ny kommersiell direktør for landbasert og lukkede anlegg
Skretting har tatt i bruk nytt veikart for en grønnere og nærmere fremtid
Dette sto på menyen til norsk laks i fjor
Med 100 millioner setter regjeringen havbruk i førersetet for grønn omstilling
Det blir ikke bedre om hjertepasienten får alvorlig lungesykdom …
Øker biomassen i RAS uten økt nitrogenutslipp
Norsk havbruk – en lissepasning til den nye regjeringen