Dette sto på menyen til norsk laks i fjor

Siden 2018 har Skretting årlig rapportert om miljøavtrykket til laksefôret produsert i Norge. Rapportene gir en detaljert oversikt over hva norsk laks spiser.

I 2020 besto laksefôret av 23 prosent marine og 77 prosent vegetabilske råvarer. I varedeklarasjonen ville soyakonsentrat (20%), rapsolje (19%) og fiskemel (10%) stått først, som de største volumingrediensene.
Skrettings brasilianske leverandører av soya – CJ Selecta, Caramuru og Imcopa – er de første som kan dokumentere en 100 prosent avskogingsfri verdikjede for sine soyabønner.
Rapporten for 2020 viser dessuten at transport av fôringredienser inn til Skrettings tre norske fabrikker utgjør mindre enn fire prosent av karbonavtrykket til fôret levert hos kunde.

Faser inn nye ingredienser

Fiskemel og fiskeolje er begrensede ressurser på verdensbasis. Derfor har fôrindustrien de siste 20 årene redusert bruken, samtidig som jakten på nye og mer bærekraftige råvarer er betydelig intensivert. I fjor inngikk de tre nye ingrediensene insektmel, raudåte og mikroalger i mer enn 100 000 tonn av fôret som ble produsert.

– De nye ingrediensene utgjør fortsatt en liten del da inklusjonen er lav, men brukes nå i kommersielle volumer i vår produksjon, sier Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting.

Åpenhet om ingredienser

Martinsen er opptatt av at Skretting skal være åpne på hvilke råvarer de benytter og hvor de kommer fra. Mer enn 95 prosent av de marine råvarene var sertifisert, 14 prosent av fiskemelet og 17 prosent av fiskeoljen kom fra avskjær. I tabellene under finner du detaljert oversikt over fiskeslagene som ble brukt i fôret i 2020, og hvor de kom fra.

Oversikt over fiskeslag brukt i marine råvarer — Fiskeslag brukt i marine råvarer 2020

Enda grønnere fabrikker

I mer enn ti år har Skretting jobbet målrettet mot å redusere energi- og vannforbruket, CO2-utslippene og mengden avfall fra sine norske fôrfabrikker i Stavanger, Averøy og Stokmarknes. I løpet av denne perioden har Skretting redusert energiforbruket tilsvarende en hel fabrikk.

I fjor reduserte fôrgiganten mengden avfall fra fôrproduksjonen med hele 22,9 prosent sammenlignet med året før – fra 6,1 til 4,7 kilo per tonn fôr produsert. Samtidig reduserte fabrikkene vannforbruket fra 473 til 385 liter per tonn fôr, eller 18,6 prosent.

Skretting fortsatte også energieffektiviseringen av fôrproduksjonen, og brukte i fjor 2,6 prosent mindre energi per tonn fôr. CO2-utslippene ble redusert med 3,1 prosent per tonn.

Flere saker i dette nummeret

Tytlandsvik satser 1100 mill. på vekst og fiskevelferd

Slik lykkes du med RAS

Beslutningsstøtte for fiskehelse gir målrettede tiltak

Norsk havbruk endret spillereglene i Brasil

Mattilsynet med strenge krav til avlusingsmetode

Datadeling gir forutsigbarhet og effektive hverdager

Nærmer seg ny fôrresept til dyktig lusespiser som mangler mage

Skretting først i Norge med fôr til økologisk fisk

- For å bli kvitt knus og støv, er vi nødt til å finne årsaken

Skretting kan bidra fra A til Å

Råvareløftet en industriell storsatsing på norske råvarer

Dette kan være morgendagens meny for laksen

Etter sommerjobb for ti år siden, er Marcus Søyland på plass som fagsjef landbasert

Truls Dahl - ny kommersiell direktør for landbasert og lukkede anlegg

Skretting har tatt i bruk nytt veikart for en grønnere og nærmere fremtid

Dette sto på menyen til norsk laks i fjor

Med 100 millioner setter regjeringen havbruk i førersetet for grønn omstilling

Det blir ikke bedre om hjertepasienten får alvorlig lungesykdom …

Øker biomassen i RAS uten økt nitrogenutslipp

Norsk havbruk – en lissepasning til den nye regjeringen

Ønsker du å abonnere på Merdkanten?

Gå til registreringsskjema, fyll ut og du vil motta neste utgave av magasinet på e-post.