Dette kan være morgendagens meny for laksen

Det Fredrikstad-baserte selskapet Pronofa er allerede i full gang med å dyrke soldatfluer, og skal i løpet av året etablere et større pilotanlegg for insektproduksjon. Sammen med største eier Denofa, har Pronofa satt seg et mål om komme opp i en årsproduksjon på formidable 50.000 tonn innen 2025.

Lager testfôret til Havforskningsinstituttets forsøk

Samtidig gjennomføres det største forskningsforsøket med insektfôring av fisk noensinne i regi av Havforskningsinstituttet (HI) på Austevoll, sør for Bergen. Forsker Erik-Jan Lock har i mer enn ti år samarbeidet med Skretting som nå produserer fôr med ulike innblandinger av insektmel til HIs storskalaforsøk med 60.000 fisk.

– Fôret inneholder kun kommersielt godkjente ingredienser, og brukes til fisk fra 200 gram til 5 kilo i forsøksmerdene. Dermed kan vi følge utviklingen til fisken gjennom hele sjøfasen, forklarer Lock.

HI-forskeren sier det allerede finnes god kunnskap om hvordan insektmel kan brukes i fiskefôr, men at det er mindre dokumentasjon på hvilke langsiktige effekter ingrediensen har på fisken. I tidligere kontrollerte labforsøk har insektmel gitt gode resultater.

– Dette forsøket kjøres i anlegg ute i sjøen og forsøksfisken utsettes for de samme påkjenningene som vanlig fisk, enten det er høye og lave temperaturer, lakselus og håndtering. Forsøket vil gi oss ny kunnskap om hvordan fôret påvirker vekst, fiskehelse og fiskevelferd fram til fisken er slakteklar. Vi kommer også til å se på slakte- og filetkvaliteten, sier Lock.

Dyrke, høste og utnytte biprodukter

I forsøket brukes det opptil 10% insektmel i fôret, selv om det i labforsøk har fungert godt med opptil 60%. Etter seks uker med insektfôr, viser målingene at fisken både spiser og vokser godt.

– Fôrindustrien har behov for gode animalske proteiner. Insektprotein er interessant i et bærekraftperspektiv, fordi de kan fôres med ting som ellers kastes – for eksempel potetskrell fra produsenter av pommes frites, forklarer Lock.

Gjennom Råvareløftet, ser den norske fôrindustrien, Sjømat Norge og Miljøstiftelsen Bellona nå på hvordan man kan sette fart på produksjon av nye norske råvarer til fiskefôr. Det er en rekke kandidater til den fremtidige menyen til oppdrettslaksen, som for eksempel:

• Blåskjell-dyrking kan gi en kortreist ingrediens og skape arbeidsplasser langs kysten.
• Lysprikkfisk og flere dypvannsarter er så langt uutnyttede ressurser. Bærekraftig fiske på arter som ingen har hatt interesse av før, kan gi industrien nye marine ingredienser.
• Antarktis krill finnes i store mengder i Sørishavet og kan bidra med viktige marine fettsyrer i laksefôr.
• Raudåte er et lite krepsdyr som er en viktig matkilde for mange fiskearter, og finnes i enorme mengder i Norskehavet.
• Mikroalger kan produsere marine fettsyrer på land og er et alternativ til fiskeolje fra villfanget fisk.
• Biprodukter fra fiskeri kan gi bedre utnyttelse av marine ressurser som ellers kastes.

Må bli industrielle satsinger

Soldatfluen lever i 56 dager og spiser nesten alt. Men det trengs enorme mengder for å tilfredsstille den sterkt voksende etterspørselen etter bærekraftige proteiner. For å lage 6.000 tonn proteiner, trengs det hele 50.000 tonn larver. For Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting, er pris og tilgang på de nye fôrråvarene en utfordring.

– Når vi tar inn nye råvarer i den industrielle fôrproduksjonen, trenger vi flere tusen tonn av dem. For fôrproteiner var minstekravet tidligere gjerne rundt 30.000 tonn, men i dag er vi langt mer fleksible. Likevel trenger vi store volumer, sier Martinsen.

En håndfull av kundene til Skretting stiller allerede spesifikke krav til nye og bærekraftige ingredienser i fôret. Noen har tatt i bruk insektmel og over en sjettedel av alt fôret som Skretting Norge produserte i fjor, inneholdt olje produsert fra mikroalger.

– Det er en råvare som fortsatt er dyrere enn fiskeolje, og fiskeolje er jo fortsatt en kvalitetsmessig svært god ingrediens. Fôrråvarer som skal erstatte dagens, må være minst like gode og det må finnes nok av dem til konkurransedyktig pris. Derfor er det så ekstremt viktig at vi klarer å oppskalere og industrialisere produksjonen av de mange spennende fôrråvarene som nå kommer, sier Martinsen.

Insekter er bra for laksenæringen

Insekter er en av disse spennende fôrråvarene. Anslagene er at det på verdensbasis kan bli produsert om lag 500.000 tonn om noen år. Det tror HI-forsker Erik-Jan Lock vil være bra også for norsk havbruk.

– Insekter er en naturlig del av kostholdet til laks og ørret i ferskvann. I sjøen består kostholdet mer av fisk og krepsedyr. Likevel er erfaringen at laksen i merdene liker fôr tilsatt insektmel. Ingrediensen kan til og med bidra til å øke appetitten, mener Lock.