Det blir ikke bedre om hjertepasienten får alvorlig lungesykdom …

I 2020 mottok Veterinærinstituttet rapporter om gjelleproblemer i matfiskanlegg gjennom hele året. Mens det tidligere år har vært vanlig med flest innrapporteringer på forsommeren og med en ny topp på høsten, ble det i fjor rapportert
noen færre tilfeller i juni-september. Likevel, for noen lokaliteter var problemene vedvarende. Og ifølge Fiskehelserapporten 2020 tyder tilbakemeldingene på sammensatte årsaksforhold.

Får oftere skylden for økt dødelighet

Fiskehelsebiolog Eirik Hoel i Skretting mener at gjellelidelser lett går under radaren, siden de ikke er listeførte og ikke meldes til Mattilsynet. Forekomsten kan derfor ikke fastslås med sikkerhet.

– Men når vi snakker med havbrukere og fiskehelsepersonell på Vestlandet og i Midt-Norge, blir det ganske tydelig at dette er viktige sykdommer, sier Hoel.

Den oppfatningen finner støtte i Fiskehelserapporten, hvor kompleks gjellesykdom rangeres som en av de viktigste årsakene til økt dødelighet. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell, scorer gjellelidelsene også høyt når det gjelder redusert tilvekst og redusert velferd. De mener også at gjelleproblemene er tiltakende.

– Årsaken til gjellelidelser kan komme fra både bakterier, virus, parasitter alger, maneter eller fysisk skade. Flere forskjellige årsaker til gjellebetennelse kan opptre samtidig, spesielt på sensommeren og tidlig høst, og det kan i mange tilfeller være vanskelig å peke på én enkelt årsak til problemene, sier Hoel.

Fisken er like avhengig av sitt pusteorgan som vi mennesker er av lungene våre. Gjellearealet er flere ganger større enn overflaten på skinnet hos fisken. Det store gjellearealet bidrar til at laksen effektivt kan kvitte seg med CO2 og erstatte det med oksygen fra sjøen. Den tynne barrieren mellom sjø og blod gjør gjellesystemet svært sårbart.

– Spesielt utfordrende er dette når oksygennivåene i sjøen er lave. Jo høyere sjøtemperaturen er, jo mindre O2 er løst i vannet. Paradoksalt nok er da det også er flest gjellepatogener, alger, maneter og amøber, samtidig som laksen skal ha sin beste vekstperiode, forklarer Hoel.

Må puste godt for å tåle håndtering og sykdom

Mennesker med luftveisinfeksjoner blir slappe og kan også være mer utsatt for å få andre sykdommer. Gjellelidelser har samme effekt på laksen.

– Nedsatt gjellefunksjon kan ha markant påvirkning på appetitten hos fisken. Der fisken håndteres ofte eller det blir utbrudd av sykdommer som hjerte- og skjelletmuskelbetennelse (HSMB), kadiomyopatisyndrom (CMS, også kalt hjertesprekk) og pancreas disease (PD), kan dødeligheten bli høy og veksten dårlig dersom fisken også har dårlige gjeller, sier Hoel, og legger til:

– Det er omtrent som om en hjertepasient skulle få alvorlig lungesykdom. Det styrker ikke oddsene.

Forebygging gir bedre odds

Midt i den beste vekstperioden, kan nedsatt gjellefunksjon gi store tap i kombinasjon med de rapporteringspliktige sykdommene. Hoel mener at havbrukere kan redusere mulige tap og styrke fiskevelferden gjennom forebyggende tiltak. Skretting utviklet det funksjonelle fôret Protec Gill spesielt med tanke på amøbegjellesykdom, AGD. Fôret styrker gjelleslimets antibakterielle virkning og øker fiskens gjellekapasitet, og har vist å støtte fisken også mot andre gjellelidelser.

– Spesielt i områder og på lokaliteter med historikk på gjelleutfordringer anbefaler vi systematisk bruk av Protec Gill. Da bør en starte forebyggende fôring ved midtsommer og supplere med ernæringsstøtte utover høsten, anbefaler Hoel.