Tytlandsvik satser 1100 mill. på vekst og fiskevelferd
Beslutningsstøtte for fiskehelse gir målrettede tiltak
I det digitale møterommet samles sanntids produksjonsdata og prøvesvar fra en rekke fiskehelse- og velferdsmålinger. Et unikt, tverrfaglig team av spesialister står parat for å gi bedre innsikt i populasjonen på gruppenivå, og på den måte ta de riktige produksjonsmessige beslutningene.
Det er torsdag formiddag. Det har gått tre uker siden forrige gang driftsleder og veterinær hos havbruksselskapet møtte ekspertteamet på Teams. Da fortalte dataene om normaltilstander, årstiden tatt i betraktning. Kanskje til og med litt bedre, fisken hadde bedre appetitt og vokste bedre enn det produksjonsplanen la opp til.
Bedre føre var
Fra tidligere har lokaliteten hatt en sykdomshistorie, blant annet med hjerte- og skjellettmuskelbetennelse (HSMB). Nettopp derfor tar selskapets veterinær jevnlig blod- og vevsprøver av fisken. Koordinator for det tverrfaglig ekspertteamet, produktsjef for helsemonitorering Johan Rennemo i Skretting, har fått svarene på de siste prøvene som er tatt.
Det er endringer i noen av dem. Noe kan være i emning, men Rennemo vet ikke sikkert. I samråd med havbruksselskapets egen veterinær, får Rennemo på kort tid samlet viktige fagpersoner til en diskusjon over Teams.
Lokalkunnskap og spisskompetanse
En etter en kobler de seg opp på Teams. Driftslederen via PC ute på lokaliteten, og veterinæren fra selskapets hovedkontor. Fra Stokmarknes kobler Skrettings kundeansvarlig seg på, fra Stavanger Johan Rennemo, biokjemispesialist Kjetil Berge og Delphine Crappe, leder for et større forskerteam innen bioteknologi. På skjermen hilser også veterinær Håvard Bjørgen fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Til daglig underviser Bjørgen veterinærer i vevslære (histologi) og jobber ved institutt for prekliniske fag og patologi ved Veterinærhøgskolen.
Kundeansvarlig Børge Pedersen har vært med på alle tverrfaglige dialogmøter med havbruksselskapet siden starten for snart to år siden. Det er han som deler skjermen først, en lettforståelig grafisk framstilling av fôring og dødelighet på lokaliteten i sanntid.
Ingen kjenner fisken bedre enn driftslederen. Han følger opp med sine og røkternes observasjoner av fisk, vannmiljø og hendelser siden forrige helsestatus ble gjennomgått. For eksempel kan sikten i sjøen påvirke appetitt, uten at det nødvendigvis betyr at fisken er syk. Det kan rett og slett være at fisken ikke ser fôret. Kan endringene i sjøen være forklaringen på de forandringene prøveanalysene indikerer?
Ved å kombinere ulike overvåkningsmetoder og følge fisken over tid, får vi en helt annen oversikt over fiskehelsen, og ikke minst et solid beslutningsgrunnlag for å iverksette ernæringstiltak.
Blod, gener og vev
Johan Rennemo tar over skjermen, og deler resultatene fra siste virusscreening i de ulike merdene på lokaliteten. CT-verdier fra PCR-analysene viser om det er mye eller lite virus tilstede. Men det som er viktig er å følge populasjonen over tid for å se om det er en utvikling i virusmengde. Blir det lavere CT-verdier over tid, øker det risikoen for sykdomsutbrudd.
– Vi har fastslått høyt antall virus i fisk uten at det har vært sykdomsutbrudd. Samtidig har vi sett økt dødelighet i merder, uten at det har hatt en klar sammenheng med PCR-målingene, sier Rennemo.
Nettopp derfor blir det tatt flere prøver for å komplementere bildet og gi ytterligere informasjon. Fagspesialistene kan dermed sammenholde virusmengde med funn fra både blodprøver, genekspresjonsanalyser, vevsprøver (histologi), produksjonsdata og observasjoner fra lokaliteten. Det gir et langt mer helhetlig bilde av fiskens helsetilstand.
Kjetil Berge legger fram funn fra blodprøvene som ble tatt for bare få dager siden. Han forvalter en databank med over 40.000 blodanalyser, og sammenligner prøvene fra de ti prøvefiskene på lokaliteten med referanseverdier fra nærmere 7.000 andre laks. Med biokjemi som sitt fagfelt vet han hvilke verdier som vanligvis indikerer betennelser, lever- og organskader, muskelødeleggelser eller for lave antioksidantnivåer.
Delphine Crappe kompletterer bildet med genekspresjoner. Veterinærhøgskolens Håvard Bjørgen har svarene fra vevsprøvene.
- Å ligge i forkant av et sykdomsutbrudd i felt har vist seg å være vanskelig. Når du i tillegg ikke har noen gode tiltak du kan iverksette, er det heller ikke noe poeng å være i forkant. Det er denne tankegangen må vi snu. Prosjektet har vist at klinisk ernæring, særlig i forbindelse med hjertehelse, har et enormt potensial. Ved å kombinere ulike overvåkningsmetoder og følge fisken over tid, får vi en helt annen oversikt over fiskehelsen, og ikke minst et solid beslutningsgrunnlag for å iverksette ernæringstiltak, forklarer Håvard Bjørgen
Målretter innsatsen
Med alle fakta oppe på skjermen, spisses diskusjonene mellom havbruksselskapet og ekspertteamet. På mindre enn en time, er tiltakene bestemt.
– Med et helhetlig bilde av helsestatusen ned på enkeltmerdene på lokaliteten, kan tiltakene målrettes bedre enn noen gang. Det kan bety at havbrukeren venter med å avluse en eller to merder, hvor fisken med sannsynlighet tar skade av håndteringen. Eller det kan være at fisken i den ene merden har bruk for ernæringsstøtte, selv om resten av lokaliteten ikke trenger det. Da reduserer havbrukeren kostnaden i forhold til å bruke funksjonelle fôr på hele lokaliteten, sier Johan Rennemo.
Gevinster med digitalisering
Arbeidet med helsemonitorering er datert tilbake til 2016, og har utviklet seg i kompleksitet og omfang siden. Noen havbrukere bruker den tverrfaglige samarbeidsmodellen fast, mens andre kaller på fagspesialistene ved behov. – Norge har vært gjennom en digital revolusjon på grunn av korona. Mange har oppdaget mulighetene som de digitale plattformene gir til å respondere raskt, selv med personell spredt over store geografiske avstander, sier Børge Pedersen.