Det føles som rognkjeksen har vært med en god stund. I realiteten har vi bare sett starten, selv om det ropes varsko om svært høy dødelighet.
I vår rettet Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet, en kraftig pekefinger mot havbruksnæringens bruk av rensefisk. Oppdretternes egne rapporteringer tyder på at 40 prosent av rensefisken som settes i merdene dør.
– Dette kan ikke fortsette. Næringen har en stor jobb å gjøre og må dokumentere en vesentlig bedring dersom de fortsatt skal bruke rensefisk i fremtiden, uttalte Wilmann.
FoU-koordinator Lauris Boissonnot og rensefiskkoordinator Marthe Austad i kunnskapsbedriften Aqua Kompetanse AS har gjennom egen forskning konkludert med at dødelighetstallene som rapporteres er svært usikre for rognkjeks.
– Problemet starter når det dør store mengder rensefisk. Det er ressurskrevende å telle tusenvis av døde fisk, og da er det lettvint å estimere dødstall. Det blir ei utfordring både når man skal tilsette ny rognkjeks, fôre og vurdere dødsårsakene, sier Austad.
– Det er veldig viktig å telle døde fisk, men det blir lett nedprioritert hvis det blir travelt. Det er forståelig, men det lønner seg i lengden å ha kontroll, sier Boissonnot.
– Telling på slaktelinjene, gode dødfiskregistreringer og mindre bruk av estimeringer vil gi mer nøyaktige dødelighetstall. Slik kan vi også få en bedre evaluering av hvilke tiltak som har positiv effekt på velferd og overlevelse hos rensefisk i årene fremover, sier Boissonnot.
Får oppdretterne kontroll på hvor mange rensefisk som settes ut, hvor mange som er igjen når laksen slaktes og hvor mange rensefisk som faktisk dør, blir det også enklere å tilpasse fôringen. Rognkjeksa lever nemlig ikke bare på lus, den trenger et rikt og variert kosthold for å bli en best mulig rensefisk.
– En frisk og fornøyd rensefisk er den beste lusespiseren, fastslår Austad og Boissonnot, som brenner for å øke kunnskapen om rensefisk hos lakseoppdretterne.
Gjennom et prosjekt for Namdal Rensefisk AS og Nordland Rensefisk AS er de to jevnlig ute på flere lokaliteter for å forske på rognkjeksens adferd og velferd i merdene. De fokuserer på de levende fiskene og ser på suksesskriteriene for å holde fisken i live. Ytre velferdsindikatorer som slitasje og hudsår, samt mageinnholdet er viktige å undersøke.
– Vi har egentlig bare så vidt begynt å bruke rognkjeks. I det store bildet er dette nyskapende, forteller Austad, som i likhet med Boissonnot tror at rognkjeks har en fremtid i oppdrettsnæringen.
Telling på slaktelinjene, gode dødfiskregistreringer og mindre bruk av estimeringer vil gi mer nøyaktige dødelighetstall.
Boissonnot påpeker at bruk av rognkjeks ikke må anses som avlusing, men en måte å holde lusenivået nede på. Får du store lusepåslag, har ikke rognkjeksen mulighet til å spise unna. Da mister fisken sin funksjon.
– Den beste rensefisken er små rognkjeks under hundre gram, som gjennom en variert diett holder seg frisk og har god ernæringsstatus. Altså en fisk som ikke bare spiser lus, men pellets, plankton og groe også. I tillegg er miljø viktig. Jo bedre fisken trives, jo bedre gjør den jobben som lusespiser, sier Austad, og legger til:
– Lakselus er for rognkjeksen som potetgull for oss mennesker. Fisken må ha tilgang til annet fôr også.
Rognkjeksen er en opportunist i matfatet, og spiser det som er lettest tilgjengelig. I laksemerdene spiser rognkjeksen like gjerne laksefôr og groe fra notveggen, som maneter, krepsdyr og lignende. Sesongvariasjonene på hva slags næring som finnes i vannsøyla og på notveggen, gjør det nødvendig å tilby rognkjeksen et balansert fôr gjennom spesialtilpasset pellet hele året.
– Finnes det noen enkle måter å sjekke om rognkjeksen har det bra?
– Sjekk fisken ofte, om den ser fin ut og hvor mye den veier, sier Austad.
Hun mener det allerede gjøres veldig mye bra hos lakseoppdretterne, men ofte fôrer man på gammel vane og gamle anbefalinger. Austad mener det er viktig å følge med på rensefisken kontinuerlig. Ved å veie fisken, får du et klarere bilde av biomassen og kan tilpasse fôringen.
– Har man i tillegg mulighet til å sjekke mageinnhold, får man en veldig god indikasjon på om fôringsstrategien er god. Da får man sjekket om fisken har spist riktig fôr, legger Boissonnot til.
Undersøkelser viser at det ofte er bare en fjerdedel av rensefisken som har spist rognkjekspellets. I en nylig publisert studie (Eliasen et al. 2020) viser forskere at en rognkjeks med knalloransje lever er frisk og har god ernæringsstatus.
Sjekk fisken ofte, om den ser fin ut og hvor mye den veier.
– Hvis det er små rognkjeks som er bra, hva skal vi gjøre med den når den blir stor da?
– Det beste hadde vært om vi klarte å bruke dem etter at de har gjort sin jobb som lusespisere, i form av menneske- eller dyrefôr. Noen har også sett på muligheten til å bruke skinnet til rognkjeksen. Uansett krever det at vi tar vare på rognkjeks like godt som laks. Det vil si at den må være sykdoms- og skadefri, sier Austad og legger til at rognkjeks er absolutt spiselig.
– Jeg har vært så heldig å få smake på både kjøtt, hud og lever i ulike former. Tilberedes det riktig, smaker det godt, sier hun.
– Personlig har jeg lyst til å prøve å heltørke rognkjeks og se om hunden synes det er gøy. Tenk deg å være hund, og få tørket fisk i ballformat. Det burde jo være oppskrifta på suksess, ler Austad.
Produktserien CLEAN fra Skretting tilbyr fôr til alle livsfaser for rognkjeksen. CLEAN er
et skreddersydd fôr til rensefisk som sikrer optimal ernæring og en effektiv lusespiser.
Produktene er spesialtilpasset rensefiskens ernæringsbehov med lite fett og rikelig med protein. CLEAN-serien gir riktig ernæring, styrker helsen og bedrer fiskevelferden.
