Nå vokser oppdrettstorsken fortere enn vekstmodellene
Optimismen er tilbake i bransjen
Historien om torskeoppdrett er snart 20 år og har vært full av opp- og nedturer siden. Det nasjonale avlsprogrammet ble besluttet i 2002. Målet var å avle fram en oppdrettstorsk med bedre vekstegenskaper enn villtorsken, og med høyere resistens mot fiskesykdommer. Oppgaven ble gitt til Nofima, som siden 2003 har drevet Nasjonalt avlsprogram for torsk med hovedbase på Kraknes utenfor Tromsø.
Finanskrise og kvoteøkning
De første årene etter oppstarten var troen på og forventningen til torskeoppdrett stor. Midt på 2000-tallet drev over 30 aktører med oppdrett av torsk i Norge, og produserte til sammen 19.000 tonn spiseklar torsk i året.
I 2008 sa det brått stopp. Fisken spiste både nøter og hverandre, samtidig som det manglet gode vaksiner. I tillegg ble det økte kvoter for villfanget torsk. Dermed ble det mye torsk på markedet i løpet av kort tid. Prisene sank, og oppdrettstorsken ble
solgt med tap. I tillegg kom finanskrisen, og mange gikk konkurs.
Avlprogrammene fortsatte
I 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge. Det kunne stoppet der. Men selv om alle kundene forsvant, fortsatte to avlsprogrammer for torsk sitt arbeid – det ene i regi av INC Invest-eide Havlandet Marin Yngel AS i Florø, det andre i statlig
regi hos Nofima i Tromsø.
Det store problemet var at torsken ikke var tilpasset et liv i oppdrett.
– Da jeg begynte her i 2003, var jobben å få villtorsken til å spise pellets. Det var en stor utfordring, blant annet fordi fisken spyttet ut pelletsen. Det var ganske frustrerende. I merden var torsken også kjent for sin lunefulle atferd. Etter hvert som vi avlet fram nye generasjoner, ble dette mer forutsigbart og uproblematisk,
forteller Øyvind Johannes Hansen.
Han leder Nasjonalt avlsprogram for torsk, og er meget glad for at Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at programmet skulle videreføres på tross av at hele næringen forsvant.
– Avlsprogrammet har gitt en oppdrettstorsk som er tilpasset et liv i merd gjennom seleksjon for veksthastighet under «semikommersielle» forhold. Den svømmer rolig rundt, biter ikke i nota, tåler transport og håndtering veldig godt. I tillegg vokser
den raskt, har lavt svinn og lav fôrfaktor, sier Hansen.
Deler optimismen
Hansen deler torskenæringens nye optimisme, og er imponert over dagens oppdrettere.
– For kort tid siden var jeg på Averøy og overvar slaktingen av Statt Torsk sin produksjon. Jeg er virkelig imponert over hva de har fått til. De har nok gjort det meste riktig fra dag én, både med fôring og lysstyring. For første gang har torsken vokst raskere enn vekstmodellene, forteller Hansen og legger til at Statt Torsk sitt
siste utsett kom fra Nofimas fjerde generasjon med avlstorsk.
– Neste år vil det antageligvis bli slaktet 7.000 tonn oppdrettstorsk, lønnsomhet for denne produksjonen vil være neste milepæl for torskeoppdretterne. Det har jeg god tro på de klarer, avslutter Hansen.
