Ishavseventyret i Vesterålen

– Ishavsrøya er en unik fisk med en god smak og fløyelsmyk konsistens. En fisk vi er spesielt stolt over, sier Trond Geir Reinsnes, gründer og daglig leder i Sigerfjord Fisk AS.

Omgitt av hav og spisse fjell, ligger oppdrettsanlegget deres lunt til i vakre Sigerfjord i Sortland kommune i Vesterålen. Produksjonsanlegget ligger i Fiskefjord i Hadsel kommune på Hinnøya.

– Vassdragene i Vesterålen, med dype kalde vann og korte elveløp til sjøen, er særlig godt egnet for ishavsrøye, forteller Reinsnes.

Han vet hva han snakker om. Med over 30 års erfaring er han røyeoppdrettens gudfar i Norge, og har vært en sentral person i eventyret «Ishavsrøye Vesterålen».

Unike naturforhold gir en unik fisk

I fjellene bak Sigerfjord finner du Møysalen nasjonalpark med sitt kystalpine landskap. Isbreen på toppen av Møysalen sender ned friskt og klart brevann til anlegget i fjorden.

– Vi er nok det eneste oppdrettsanlegget som har vann fra isbre, ler Reinsnes.

De unike forholdene, produksjonsmetoden og den høye kvaliteten, har gitt fisken beskyttet betegnelse. Kun fisk fra Sigerfjord kan kalles «Ishavsrøye Vesterålen».

Det hele startet i 1982, da Reinsnes var student ved Institutt for fiskefag ved Universitetet i Tromsø, og fikk prosjektlederansvaret for et røyeprosjekt. Tanken var å utvikle sjørøye som en oppdrettsfisk, spesielt med tanke på Nord-Norge. Den høsten tilbrakte han hele 43 døgn ute i telt under arbeidet med å hente stamfisk fra de største sjørøye-vassdragene i Nord-Norge og Svalbard, med en plan om å finne den beste stammen for videre avl.

Dette var starten på arbeidet som i dag videreføres i Sigerfjord Fisk AS. Selve oppdrettseventyret startet da Reinsnes og brødrene Arnold og Børre Jensen på slutten av 80-tallet satte i gang et samarbeid. Lite visste de at de 20 år senere skulle dekke mellom 70 og 80 prosent av det norske markedet med ishavsfisken.

Utfordrende å drive oppdrett på

Sjørøya er den eldste ferskvannsfisken vi har i Norge. Mens isen fremdeles lå som et teppe over landet for 20 000 år siden, beitet røya langs iskanten. Etter hvert som isen trakk seg tilbake, fulgte også fisken med. Inn langs fjordene og opp langs elvestrykene. Ble det for lite mat i elvene, vendte fisken tilbake til sjøen for å feite seg opp. Denne årlige vandringen mellom elv og sjø, ferskvann og saltvann, gjør røya ekstra utfordrende å drive oppdrett på.

– Det vil si at når vi skal drive oppdrett, så tåler den ikke å leve i sjøvann hele året. Når vi kommer til august, må vi ta den tilbake til ferskvann, noe vi har klart å oppnå ved ny teknologi og lang erfaring. Denne spesielle måten å drive oppdrett på gjør at det ikke er så mange som driver med det, forteller Reinsnes.

Spesialutviklet merd

Mulig har Reinsnes et slektskap med Reodor Felgen, for han har på egenhånd utviklet en helt unik merd, slik at de møter de utfordringene oppdrett av røye gir. Med en spesialutviklet presenning rundt merden beholder de ferskvann i toppen, mens det gradvis blir saltvann nedover. Slik kan fisken gå i det miljøet den foretrekker.

– Dette gjør at vi får en fin utvikling på vår fisk. På denne måten utnytter vi både planteplankton og dyreplankton, noe som bidrar både på farge og smak i motsetning til rene kar på land. Det finnes ingen tilsvarende anlegg i hele verden, forteller en stolt gründer. Han legger til at denne måten å produsere fisk på gjør at de sjelden eller aldri har sykdom.

– Siden vi startet har vi faktisk aldri hatt sykdom. Vi bruker ikke medisiner, kjemikalier eller vaksiner, for vi har ikke lakselusproblem, sier Reinsnes.

Dette er fordi merdene ligger i saltvann, men blir tilført ferskvann. Det er dette som gjør at fisken ikke har problemer med lakselus. Lakselusa tåler nemlig ikke ferskvann.

Kostnadskrevende fisk

Selv om røya er relativt motstandsdyktig mot sykdom og takler svingninger i vannkvalitet, så kan den som annen laksefisk være utsatt for finneslitasje i oppdrett. Utforming av kar er dermed viktig for å lage færrest muligheter for skade. En annen utfordring for oppdretterne er at røye er en kostnadskrevende fisk å drive på med, sammenlignet med ordinært lakseoppdrett.

– En laks blir på ett til to år en fire-fem kilo. På samme tid blir røya bare 700-800 gram, så det er mye dyrere. Der laksen vokser veldig mye på få måneder, er røyeoppdrett en tålmodig prosess.

– Vi vil at fisken skal trives, og vår unike oppdrettsmetode tar derfor hensyn til fiskens naturlige livssyklus. Det, sammen med fôr utviklet av Skretting, er med på å gi den gode smaken og svært høye kvaliteten på vår fisk, sier Reinsnes. Han forteller at de fram til 500 gram bruker vanlig laksefôr, men deretter går over til Skrettings spesialutviklede røyefôr. Skretting har vært med hele veien, noe Reinsnes er svært fornøyd med.

– Vi har hatt et fantastisk og godt samarbeid med Skretting. De har vært en viktig bidragsyter til den utviklingen vi har hatt, avslutter Reinsnes.