Vil hjelpe myndighetene med å tette kunnskapshullene om rensefisk

Fiskehelserapporten tegner et heller dystert bilde av helse og velferd hos rensefisk, også for 2021. Det mangler fortsatt teknologi og løsninger for disse artene, og Veterinærinstituttet etterlyser mer og bedre kunnskap som kan sikre bærekraftig og velferdsmessig forsvarlig bruk av rensefisk i laksenæringen.

Starter pionerarbeid på marin fisk

Skretting og flere produsenter ønsker å hjelpe til med kunnskapsinnhentingen og har begynt å ta blodprøver av rognkjeks og berggylt, samt andre marine arter.

– Vi har ikke samme verktøy for å fastslå helsestatus hos rensefisk, slik vi har på laks. Vi ønsker å bruke kunnskapen vi har fra laks til å utvikle en ny, kunnskapsbasert helseoppfølging også for marine arter. Vi bygger nå en ny kunnskapsbase sammen med våre kunder, og opplever et begeistret og entusiastisk samarbeid, sier veterinær Kristine Marie Bjerkestrand, fagansvarlig fiskehelse i Skretting.

Ønsker tidlig og eksakt helseinfo

På Tjeldbergodden i Møre og Romsdal, drifter Lumarine et påvekstanlegg for både berggylt og torsk. Den varmekjære leppefisken går i 14-15 graders vann, og drar god nytte av kjølevannet fra Equinors ilandføringsanlegg for gass, før den settes ut når den er rundt 30 gram stor. Assisterende driftsleder Guro Grepperud er glad for at det nå satses mer på kunnskapsutvikling om rensefisk.

– I dag er det egentlig lite kunnskap å finne om berggylten. For å finne ut av hva fisken trives med, er det mye prøving og feiling på alt fra strømsetting og lysstyring. Likevel er det ikke enkelt å fastslå fiskens egentlige helsestatus, sier Grepperud, som får positive tilbakemeldinger på berggylta fra røktere fra Midt-Norge og sørover. Ikke minst oppleves berggylt enklere i forbindelse med pumping og flytting enn rognkjeks, som suger seg fast nær sagt over alt.

– Vi syns det er spennende å være med på å utvikle en ny og viktig kunnskapsbank, og ser fram til å få tidlig og eksakt kunnskap om det ikke skulle stå bra til med fisken vår, sier Grepperud.

Helsesertifikat før utsett

Kristine Marie Bjerkestrand sier at man i første omgang tar sikte på å utvikle en treffsikker helsesjekk for rensefisk i settefiskfasen.

– Ved å sikre en mer robust og friskere settefisk bedrer vi mulighetene for god helse og velferd hos rensefisken i merden. Mens laksen har fått solide vaksineringsverktøy, har ikke rensefisken det samme. Samtidig er det svært vanskelig å behandle syk rensefisk i sjøfasen. I settefiskfasen har vi bedre forutsetninger for å iverksette tiltak, dersom vi kan identifisere helseutfordringene tidlig nok, sier Bjerkestrand.

Starter med lakseparametere

For laks har Skretting utviklet en helsesjekk basert på standard blodverdier for frisk fisk. Standardverdiene er utviklet med bakgrunn i flere titusen blodanalyser. Når nye blodprøver sammenlignes med frisk fisk-verdiene, får havbrukeren en rask og helhetlig helsestatus på fisken i merden. Og helsesjekken blir stadig mer treffsikker, jo flere blodprøver som blir analysert.

– For rensefisk og andre marine arter, tar vi utgangspunkt i de samme parameterne vi har brukt på laks. Vi måler blant annet ulike antioksidantnivåer og enzymer i blodet som indikerer betennelser og skader i muskel og vev. Forhåpentligvis kan vi bruke disse indikatorene på flere arter enn laks, sier Bjerkestrand.

Mens det for laks er utviklet pakker for at havbrukerne selv kan ta ut og sende inn blodprøvene, er det ikke tilfelle for de marine artene.

– En del av pionerarbeidet er å finne gode måter å ta ut prøvene for hver av artene, og finne den beste logistikken på forsendelsen. Blant annet tester vi ulike måter å håndtere, sende og oppbevare både fullblod og plasma. Vi må sikre at løsningene vi utvikler også er brukervennlige i en hektisk arbeidshverdag, forklarer Bjerkestrand.