Grieg Seafood Rogaland sitt anlegg på Rennaren har det siste året gjort seg gode erfaringer med bruk av stor smolt fra Tytlandsvik Aqua. Målet er å betydelig korte ned tiden laksen er i sjøen, og øke produksjonen med 50 prosent.
Marton Østebøvik, driftsleder på Grieg Seafood Rogaland sitt anlegg på Rennaren, forteller at deres første erfaringer med stor smolt har vært positive.
– Vi opplevde mindre sykdom og lus, og vi tror at dette på sikt vil gi oss bedre lønnsomhet. Med kortere tid i sjøen får vi utnyttet eksisterende lokaliteter mer effektivt, noe som gir oss muligheter for betydelig vekst, sier Østebøvik.
Fisken var rett over kiloet da den kom til Rennaren i juli i fjor sommer. Ved utslakting i mai var nettovekten på omtrent 5 kg. Østebøvik er fornøyd med veksten, og forteller at de har opplevd lav dødelighet og lite lus.
– Vi har hatt kun én lusebehandling, og har samtidig gjort oss gode erfaringer med rensefisk. I oppstarten hadde vi leppefisk, mens vi i siste perioden har brukt rognkjeks. Vi har knekt noen koder underveis, og ser at bruken av rensefisk fungerer bedre og bedre, forteller Østebøvik.
Han skryter også av de dedikerte og flinke folkene som går på merdkanten, som hver dag jobber for de beste resultatene.
Stor smolt er dyrere å produsere, og da er det fint at vi kan vise til gode resultater. Hvis vi i framtiden kan utnytte hele anlegget, så kan vi gå fra to generasjoner laks på tre år, til tre generasjoner på tre år.
Erfaringen de har så lagt med fôring er at storsmolten tilpasser seg veldig fort. Bruken av større pellets gir oss også bedre oversikt i startfasen.
– Vi har hatt en utgående økonomisk fôrfaktor på 1,34 og 1,31 på de to første enhetene med stor smolt, noe vi er fornøyd med. Og jo kortere tid vi har fisken i sjøen, jo bedre er det, mener Østebøvik. - Stor smolt er dyrere å produsere, og da er det fint at vi kan vise til gode resultater. Hvis vi i framtiden kan utnytte hele anlegget, så kan vi gå fra to generasjoner laks på tre år, til tre generasjoner på tre år.
På Grieg sin lokalitet på Rennaren har de også tatt i bruk helsemonitorering, og følger fisken tett. I samarbeid med Skretting og fiskehelsetjenesten tar de ut månedlige uttak.
– Vi har god erfaring med bruk av helsemonitorering. Vi har blant annet tatt en del prøver på stressnivå, og ser hvordan fisken har det. På denne måten kan vi se hvilke grep vi bør gjøre i forkant, slik at fisken kan ha det best mulig hele veien, avslutter Østebøvik.
Forsøk avslører at endringer i fôrsammensetningen kan gi gevinster for laksen lengst nord, særlig når dagene blir lange uten at sjøtemperaturen øker. Skretting og SalMar er nå i ferd med å optimalisere de polare fôrreseptene i kaldt og klart sjøvann i Troms.
