Målrettet samarbeid i fôrindustrien har på få år bedret klimaregnskapet i norsk havbruksnæring.
De siste ti årene har Skretting redusert energiforbruket i sin norske fiskefôrproduksjon tilsvarende en hel fôrfabrikk og inngått transportsamarbeidet Fjordfrende for å redusere CO2-utslipp fra fôrtransporten. Nå har selskapets stadig strengere krav til råvareleverandører også gitt positive resultater. På tre år har økt bruk av dokumentert bærekraftige fôrråvarer redusert fôrets faktiske fotavtrykk med 28 prosent.
– Vi har jobbet målrettet med effektiv ressurs- og energibruk i over ti år, og våre fabrikker er i dag de beste i klassen. Det er fortsatt råvarene vi bruker som står for størsteparten av fotavtrykket i pelleten, forklarer Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting.
Samtidig med arbeidet opp mot å sikre bærekraft hos dagens leverandører, jobber vi for å øke fleksibiliteten i forhold til enkeltråvarer. Økt global usikkerhet knyttet til råvarer bekrefter at denne strategien er riktig
Skretting Norge kjøper årlig 600.000 tonn fôrråvarer fordelt på omtrent hundre leverandører. Selskapet har intensivert bærekraftanalysene og kravene til både råvare og produsent, enten det er snakk om bulkråvarer eller mikroråvarer.
– Råvarene skal kunne spores helt fram til åkeren de er dyrket på, eller båten som har fangstet dem. Leverandører må kunne dokumentere hele verdikjeden, garantere fullt innsyn og samtykke til kontroll. Vi gjør risikoanalyser av alle leverandører og kravene vi stiller øker med risikoen. For eksempel kan vi kreve kontroll av hver eneste batch i stedet for stikkprøvekontroller. Er risikoen for høy, kjøper vi heller ikke, forklarer Martinsen, og legger til at Skretting tar vare på prøver av alle råvarer og fôr for å kunne etterprøve dem også senere.
Størsteparten av fotavtrykksreduksjonen på 28 prosent fra fiskefôr, kommer fra de store volumene av soyaprodukter fra Brasil. I fjor kom det endelige gjennombruddet for en flerårig samlet innsats fra norsk fôrindustri.
– Endelig kan vi på en sikker og transparent måte dokumentere at ikke bare soyaen vi bruker i fôret, men at all soyaene våre leverandører produserer er 100 prosent avskogingsfri. Det betyr at store brasilianske leverandører ikke lenger kjøper fra soyagårder og -plantasjer som lovlig kunne hugget ned skogen sin. Om de fortsatt vil ha oss som store kunder, kan de heller ikke i framtiden kjøpe inn en eneste soyabønne som er dyrket i brasilianske områder der det er hogget skog, forklarer Mads Martinsen.
Martinsen mener det er etisk riktig å fortsette innkjøp av brasiliansk soya fra leverandører som har ryddet opp og sikret bærekraftig produksjon gjennom hele verdikjeden. Martinsen legger samtidig til at Skretting løpende jobber med nye fôringredienser, og har de siste årene økt innkjøp av blant annet europeisk soya, guarmel fra India og fiskemel.
– Samtidig med arbeidet opp mot å sikre bærekraft hos dagens leverandører, jobber vi for å øke fleksibiliteten i forhold til enkeltråvarer. Økt global usikkerhet knyttet til råvarer bekrefter at denne strategien er riktig, mener Martinsen.
Livssyklusanalyser på fiskens fotavtrykk er nytt for mange, og det enda ikke er helt klare standarder for hvordan klimaregnskap skal gjøres. Standardene bør være tilsvarende som for økonomiske regnskap.
Med dokumentasjon på at fiskefôret nå har nær en tredjedel lavere fotavtrykk, kan også Skrettings kunder notere en betydelig klimagevinst for sin produksjon.
Tradisjonelt har fôret stått for rundt 80 prosent av fotavtrykket til laks fra Norge. Med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har SINTEF Ocean startet arbeidet med å oppdatere klimaregnskapet for norsk havbruksnæring. Mads Martinsen er med i referansegruppen.
– Den store utfordringen er at livssyklusanalyser på fiskens fotavtrykk er nytt for mange, og det enda ikke er helt klare standarder for hvordan klimaregnskap skal gjøres. Standardene bør være tilsvarende som for økonomiske regnskap. Skretting har vært tydelige og konsistente på metodene vi har benyttet der det ikke har vært klare standarder, slik at det skal være lett og transparent og se oss i kortene. Vi skal dele vår kunnskap og erfaring i arbeidet med det oppdaterte klimaregnskap for havbruksnæringen, lover Martinsen.
Med samme forbruk som i 2008, hadde vi trengt 43 gigawattimer (GWh) mer energi enn det vi faktisk brukte i 2021. Med fjorårets priser representerer dette 29 millioner kroner i sparte energikostnader.
I mer enn 10 år har lokale energiteam jobbet målrettet for å redusere energibruken ved Skrettings fôrfabrikker i Stokmarknes, Averøy og Stavanger. Det har gitt resultater som selskapet i dag nyter godt av også økonomisk, med historisk høye energipriser.
– Det har bare blitt flere gode grunner til å ha kontroll på energibruken, fastslår senior driftsingeniør Harald Steffensen.
Han har vært med fra oppstarten av det systematiske arbeid med å energieffektivisere fabrikkene. Skretting måler fortsatt resultatene i forhold til referanseåret 2008. Siden den gang har energiforbruket per tonn produsert fiskefôr redusert med hele 26 prosent.
Selv om de største gevinstene ble tatt ut de ti første årene, klarer Skretting fortsatt å redusere energibruken hvert år. I fjor ble det brukt 3,2 prosent mindre energi per tonn fôr enn i 2020.
– Med samme forbruk som i 2008, hadde vi trengt 43 gigawattimer (GWh) mer energi enn det vi faktisk brukte i 2021. Med fjorårets priser representerer dette 29 millioner kroner i sparte energikostnader. Med de prisene vi ser nå i 2022, gir energireduksjonene en gevinst på hele 48 millioner kroner for Skretting Norge, sier Steffensen.
Siden fôrprodusentene Skretting og Cargill etablerte Fjordfrende-samarbeidet om transport av fiskefôr i Norge, seiler ikke lenger skip med Cargills EWOS-fôr og skip med Skretting-fôr rett bak hverandre langs norskekysten. I tillegg har det kommet til nye og mer energieffektive skip til Fjordfrende-flåten. Det har gjort at CO2-utslipp fra båttransport ut til havbrukerne er redusert med solide 23 prosent.
– Sammenlignet med da fôrselskapene håndterte frakten på egen hånd, har hver båt nå mer fôr om bord og kan gå i mer optimaliserte ruter. Allerede er to mindre båter erstattet med et større fartøy, og fra andre kvartal i år erstatter vi et skip med sesongkapasitet. Det vil redusere CO2-avtrykket ytterligere, sier Vidar Eidsvaag, daglig leder i rederiet Eidsvaag som koordinerer transportsamarbeidet for de to fôrprodusentene.
– Vi rapporterer CO2-utslipp fra drivstofforbruket til Cargill og Skretting hver måned, og har god kontroll på at vi er på rett vei. Men klimaavtrykket fra fôrtransporten skal fortsatt nedover. Vi utforsker nå alle muligheter innenfor alternative drivstoff som biodiesel, hydrogen og batteriløsninger, sier Eidsvaag.
All food production has a footprint, and we in Skretting work hard to do our part as sustainable as possible. To succeed in achieving our ESG targets and constantly get better in what we do, we need to measure. We also believe that we need to be transparent and share this data with our customers and the public. That is why we annually publish our footprint report with information of our impact on the environment.
Havbruksnæringen har gjort en betydelig innsats for å produsere sunt protein på en mer bærekraftig måte. Reisen er langt fra over, og på veien er det fortsatt mange hindre.
I år faser Skretting inn algeolje som ordinær, kommersiell råvare i fiskefôr, og flere nye råvarer er på tur. Likevel nås ikke målet om seks prosent nye ingredienser i år. Skretting ønsker hjelp fra politikerne.
