Joseph Stiglitz på AquaVision: «Vi må respektere jordens grenser».
Oppfordrer amerikanere til å spise norsk laks framfor den tradisjonelle hamburgeren
Alt som finnes i pelleten laksen spiser, er sertifisert eller sporbart. Andre husdyrnæringer bør lære av norsk havbruk, mener forskere og miljøorganisasjoner.
I en artikkel publisert i The Washington Post tidligere i år, hevdet en forsker at amerikanerne er i ferd med å spise opp regnskogen i Brasil. Bakgrunnen er amerikanernes forkjærlighet til hamburger, og kjøttindustriens utstrakte bruk av brasiliansk soya i kraftfôr. I artikkelen framheves norsk laks som den riktigste middagen å spise for amerikanere som vil ta vare på regnskogen.
– Ja, vi har fullstendig kontroll på hva norsk laks spiser. Det gjelder også hvor råvarene er produsert, hvordan de er framstilt og hvem som har laget dem. I dag kan vi dokumentere hvert eneste gram, og hvem som helst kan få se oss i kortene, sier Mads Martinsen, direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting.
Årlig oppgir Skretting Norge tallene for sine råvarer i fotavtrykkrapporten. Martinsen forklarer at der det finnes, benytter Skretting internasjonale sertifiseringsordninger for størst mulig transparens. For råvarer der det fortsatt ikke eksisterer slike sertifiseringsordninger, har Skretting etablert faste rutiner for å fastslå råvarens og produsentens ansvarlighet. I alle leverandøravtaler inngår nå risikoanalyser og krav til blant annet sporing, avskoging, fremmedstoffer og arbeidsforhold.
– Vi er stolte over det vi har fått til sammen med andre fôrselskaper, miljøorganisasjoner og myndigheter for å sikre at soyaprodukter fra Brasil er avskogingsfri. Her har vi klart å gå dypt inn i verdikjeden for soyaproduktene, med sporbarhet helt ned på gårdbrukeren som har dyrket hver eneste soyabønne. Vi vil gjerne bruke denne samarbeidsmodellen på flere områder og råvarer, sier Martinsen.
Strengere enn myndighetene
Skretting benytter internasjonale standarder som Proterra, European Soy, MSC (Marin Stewardship Council) og Marine Trust som utgangspunkt for å velge bærekraftige råvareleverandører, i tillegg til fullstendige analyser av kvaliteten på selve råvaren. Samtidig stiller Skretting stadig oftere strengere krav til råvarene enn det nasjonale og internasjonale myndigheter gjør.
– Dette har vi blant annet gjort i forhold til maksnivåer av dioksiner og PCB, der vi for noen år siden doblet våre renhetskrav ved innkjøp av fiskeolje. Dette gjorde vi av to grunner. For det første har teknologiutviklingen fjernet tidligere tekniske begrensninger i renseprosessene. For det andre tror vi at myndighetene kommer til å stramme til regelverket på sikt. Derfor krever vi at all fiskeolje – også den nordiske – må renses, selv om det kun er rensekrav for Østersjøoljen, forklarer Martinsen.