Skretting tar i bruk fôrråvare til torsk som tidligere har blitt kastet. Restråstoff fra produksjonen av de ettertraktede krabbeskjellene fra Hitra, blir nå kortreist fôringrediens med svært lavt karbonfotavtrykk. Forskningsresultater viser at torsken elsker det.
Krabber og skalldyr er en viktig del av maten som villtorsken finner på sjøbunnen. Forsøk viser at krabbemel i torskefôr gir bedre vekst.
– Nye fôrforsøk viser at torsken liker smaken av krabbe og at fôrinntaket øker, sier Kathrine Ryvold Bakkemo, fagsjef marine arter i Skretting Norge.
Forsøkene fagsjefen viser til, er kjørt ved forskningsstasjonen LetSea med forsøksfôr produsert av Skretting. Krabbemelet produseres på Hitra av NutriShell med ferskt råstoff fra Europas største produsent av ferdige rensede krabbeskjell.
– Vi bruker ferskt restråstoff som kommer rett fra produksjonen av krabbe til humankonsum. Fram til nå har dette råstoffet blitt kastet. Men ved å lage krabbemel av det, kan vi utnytte alt av krabbene som fiskes i Norge, sier daglig leder Tina Olaussen i NutriShell.
Det gir krabbemelet et lavt karbonfotavtrykk i utgangspunktet. Og fotavtrykket øker heller ikke mye på transporten fra Hitra til Skrettings fabrikk på Averøya.
Vi bruker ferskt restråstoff som kommer rett fra produksjonen av krabbe til humankonsum. Fram til nå har dette råstoffet blitt kastet. Men ved å lage krabbemel av det, kan vi utnytte alt av krabbene som fiskes i Norge
– Dette er i tråd med vårt treårsmål om å fase inn seks prosent fôringredienser som ikke har vært tilgjengelige på markedet før. Sammen med Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og resten av fôrindustrien er vi også en del av Råvareløftet, som jobber målrettet med å skape nye industriarbeidsplasser basert på produksjon av bærekraftige fôrråvarer i Norge. Krabbemelet viser at dette er mulig, sier Kathrine Bakkemo i Skretting Norge.
Gründerbedriften NutriShell er hittil utviklet med støtte fra Innovasjon Norge. Salgs- og partnerskapsavtalen med verdens største fôrprodusent er viktig.
– Vi har opplevd Skretting som nytenkende og framoverlente, og det er veldig artig at vi sammen kan gjøre fôret mer bærekraftig. Avtalen med Skretting har gjort det mulig for oss å inngå langsiktige avtaler som sikrer oss høykvalitets råstoff. Vi er nå i prosess med bygging av et nytt, høyteknologisk prosessanlegg på Hitra. De nærmeste årene ser vi for oss å øke antall ansatte fra 5 til 15, sier Olaussen.
Torsk seiler i medvind igjen, etter at den nærmest har vært ikke-eksisterende i norsk havbruk siden 2014. Takket være videreføring av avlsprogrammene, er torsken i dag langt bedre tilpasset et liv i merder. Det har bidratt til betydelige investeringer i en havbruksbransje, som midt på 2000-tallet nådde en samlet årsproduksjon på nærmere 20.000 tonn spiseklar torsk.
Forskningsrådet tildeler 9,7 millioner til forskningsprosjektet ‘Utvikling av fôringsstrategier for torsk for bedre produksjon og fiskehelse’. Prosjektet skal blant annet bidra til økt kunnskap om hvordan krabbemel tilsatt i tørrfôr kan ha positiv effekter på tarmhelse og fôrutnyttelse.
