Forsøk avslører at endringer i fôrsammensetningen kan gi gevinster for laksen lengst nord, særlig når dagene blir lange uten at sjøtemperaturen øker. Skretting og SalMar er nå i ferd med å optimalisere de polare fôrreseptene i kaldt og klart sjøvann i Troms.
Skretting og SalMar har i flere år jobbet tett sammen for å finne den optimale fôrsammensetningen for laksen i nord. I FoU-merdene på SalMar-lokalitetene Oterneset og Indre Bringenes i Troms er både lys og temperaturforhold ganske forskjellig fra lenger sør i landet.
– I denne regionen er sjøtemperaturene sjelden over 8 grader fra november til juni, og vi har allerede fått ny kunnskap om hvilke ekstrabehov laksen har under disse forholdene gjennom vinteren – når det er mørkt både dag og natt, sier prosjektleder Kjetil Berge i Skretting.
For å øke kunnskapen om effektene av Omega-3 på laks i barske, nordnorske forhold, er det kjørt doseforsøk med både høye og lave nivåer.
Siden Skretting startet fôringsforsøkene i Troms mot slutten av 2018, har Omega-3 vært et av fokusområdene. Det ligger allerede mye forskning bak standard dosering av Omega-3 i vekstfôr til laks, som vanligvis ligger mellom seks og sju prosent av fettsyrene i fôret.
– Noen kunder ønsker høyere nivå av Omega-3, og i forsøksmerdene har vi testet ut om laksen har behov for mer av disse fettsyrene i kaldt klima. For å øke kunnskapen om effektene av Omega-3 på laks i barske, nordnorske forhold, er det kjørt doseforsøk med både høye og lave nivåer, sier Berge.
Det gjennomføres nå et tredje forsøk hos SalMar i Troms. Forsøkene kjøres vekselsvis på to lokaliteter med fire forsøksmerder og fire kontrollmerder. Det betyr at alle merdene på lokaliteten deltar når det kjøres forsøk. Fisk settes ut hver sommer, og forsøket pågår gjennom hele generasjonen.
I forsøket som ble igangsatt i fjor sommer, ser forskerne også på ulike råvarer som kilde til fosfolipider. Fosfolipider er viktig i oppbyggingen av blant annet cellemembraner både hos dyr og mennesker.
– Målet er blant annet å øke kvaliteten på fiskefileten. Vi ser nå på effekten av ulike egenskaper i fosfolipider fra de forskjellige råvarene. Forsøket er ikke endelig avsluttet, men vi ser at ulike råvarer gir oss muligheter for å tune reseptene for å bedre både filetkvalitet, vekst og helseparametere, sier Berge.
Berge påpeker at laksen i nord ikke bare opplever kulde og mørke, men også utsettes for årstidsforandringer som skaper helt andre ernæringsutfordringer. De fleste steder følger daglengde og sjøtemperatur hverandre, slik at sjøen gradvis blir varmere utover våren. I nord kan sjøtemperaturen holde seg under åtte grader helt fram til sommeren.
– Vi vet at fisken er langt mindre aktiv når det er mørkt. Men i mai er det lyst nesten døgnet rundt og aktiviteten stor, samtidig som det kan være like kaldt i sjøen som om vinteren. Det påvirker laksens fysiologiske funksjoner, og den spiser gjennom langt flere av døgnets timer. I Troms har vi nå muligheten til å teste denne sommer-vinter-forvirringen, og se hvordan fôret kan understøtte laksens økende aktivitet i kald sjø enda bedre. Forskningsresultatene fra dette arbeidet er ikke publisert enda, men jeg kan avsløre at vi beveger oss i riktig retning, sier Berge.
Sammen med kundene har Skretting startet et pionerarbeid for å kunne fastslå helsestatus til leppefisk og rognkjeks. Det kan gi myndighetene svar på flere spørsmål som stilles rundt bruk av rensefisk i laksenæringen.
