Bedre fiskevelferd, overlevelse og økonomi ved optimal timing av helsefôr

Skretting er nå i gang med det femte i en serie av forsøk som skal pågå i 10 år, og som gir stadig bedre innsikt i effektene av å bruke helsefôr forebyggende mot sykdom og ved sykdom. FoU-konsesjonen på Store Teistholmen driftes av Grieg Seafood, og forsøkene bekrefter at tidspunktet fisken gis ernæringsstøtte er viktig for resultatet.

Vitenskapelig dokumentasjon av effekt på fiskehelse og -velferd

I de første forsøkene som ble gjennomført, ble de eksisterende helsefôrene fra Skretting validert. Senere er det testet hvordan en rekke nye funksjonelle fôringredienser virker i forhold til ulike utfordringer. I arbeidet tas den nyeste kunnskapen og verktøyene i bruk for vitenskapelig dokumentasjon av fôrets innvirkning på fiskens velferd og helsetilstand.

– Generelt har vi dokumentert at fisken som får helsefôr presterer bedre enn fisk som kun tilbys standard vekstfôr når problemer oppstår. At ernæringsstøtten gis på det riktige tidspunktet har stor innvirkning på overlevelse og fiskevelferd, og kan gi betydelige økonomiske utslag for havbrukeren, rapporterer prosjektleder Kjetil Berge.

Tilpasset fôring til utfordring

Skretting bruker resultatene fra forskningsarbeidet på Teistholmen til å skreddersy sine anbefalinger for bruk av helsefôr til ulike utfordringer. Merdkanten har tidligere skrevet om hvordan Ellingsen Seafood AS og Skretting samarbeidet om bruk av helsefôr mot HSMB. Forsøkene fra Teistholmen støtter opp om erfaringene fra Ellingsen-veterinær Steinar Myrvold i 2019.

– For å lykkes med effektiv bruk av helsefôr som Aqura mot HSMB, er det viktig å vite når utbruddet starter. Starter du fôringen for tidlig, kan det være at du ikke oppnår ønsket effekt. Starter du for sent, kan fisken allerede være skadet, sa Steinar Myrvold.

Tar i bruk kamerateknologi

På Teistholmen har fiskehelsebiolog i Skretting, Eirik Hoel, og forskningsteamet nå rettet fokuset mot skinnhelse. Denne gangen utvider de verktøykassen med ny kamerateknologi fra Aquabyte. Med hjelp av de høyoppløselige kameraene i forsøksmerdene kan forskerne følge sårutvikling og sårheling, uten å forstyrre og stresse fisken unødig. Teknologien bidrar til både raskere og mer nøyaktig scoring av flere typer skader på fisken.

– Kameraene hjelper oss til å detektere både finneskader, gjelleskader og skjelltap, informasjon om kjønnsmodning og sårstatus. Vi kan løpende følge med på både aktive sår og sår som er helbredet forklarer fiskehelsebiolog Eirik Hoel som leder forsøket.

– Kamerateknologien gir oss helt nye muligheter til å dokumentere både når sår og skader oppstår, men ikke minst hvordan fôrresepter med ulike ingredienser fungerer både inn i risikoperioder og ved sårutbrudd. Det gir verdifull innsikt om når i sykdomsutviklingen det er riktigst og mest effektivt å ta i bruk ernæringsstøtten, sier Hoel.