Hvorfor brukes soya i fiskefôr?

Soyabønner er en råvare med høy andel protein, og protein er avgjørende for at mennesker og dyr skal vokse og leve. Soya produserer mer protein per hektar enn mye annen avling, og er en viktig proteinkilde i fôr til havbruk og landbruk. Et gjennomsnittlig fiskefôr i Norge består av 77% vegetabilske og 23% marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. Soyaproteinkonsentrat utgjør 14 prosent av et gjennomsnittsfôr. Soya er et viktig alternativ til bruk av marine råvare fra villfisk i fôr. De marine råvarene er begrensede og vi ikke bruke mer villfisk enn det vi gjør i dag. Vi trenger derfor næringsrike, trygge og bærekraftige vegetabilske råvarer.

I tillegg til at soya er en god proteinkilde, vokser soyaplanten godt i et klima som i Brasil. Soya er i seg selv en miljøvennlig plante da den har god evne til å ta opp nitrogen fra luften og føre det tilbake til jorda. Dette gir redusert bruk av kunstgjødsel. Generelle utslippstall for brasiliansk soya viser derimot 6,7 kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo soya som produseres. Dette tallet er høyt da jordbruk i Brasil får et ekstra CO2-påslag på grunn av avskogningen i landet. Så i CO2-databaser får da generell brasiliansk soya et høyt klimagassutslipp. Den norske havbruksnæringen bruker kun avskogningsfri soya, og spesifikke og verifiserte tall fra én av våre leverandører gir et karbonfotavtrykk på kun 2,1 kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo brasiliansk soya.

Brasil er en viktig produsent av bærekraftsertifisert og GMO-fri soya

Grunnet klima og landareal i Norge finnes det i dag ikke tilstrekkelig med proteinråvarer av samme kvalitet som importert soya. På verdensbasis er de største produsentene av soyabønner USA, Brasil og Argentina, og Norge import 0,3 prosent av den totale soyaproduksjonen i verden. Omtrent 70 prosent av all importert soya til Norge går til fiskefôr. Med dette har vi et stort ansvar for at produksjonen skjer på en bærekraftig måte.

Det importeres kun sertifisert, avskogningsfri og GMO-fri soya til Norge. Kun to prosent av soyaproduksjonen på verdensbasis har full sporbarhet og er GMO-fri og bærekraftsertifisert. Brasil er det største eksportlandet til Norge da de har størst produksjon av GMO-fri soya. Brasil er en viktig leverandør, så lenge soyaen produseres på en bærekraftig måte.

All brasiliansk soya brukt i havbruksnæringen i Norge er sertifisert av Proterra, som er den strengeste sertifiseringen for bærekraftig dyrking av soya. Proterra sikrer at det ikke skjer avskogning og har søkelys på minimering av sprøytemidler for å bevare sunn matjord. Sertifiseringsordninger er et viktig virkemiddel for å hindre at økt etterspørsel etter soya fører til avskoging av regnskogen.

Skretting kjøper også europeisk soya, og den er sertifisert av Europe soy.

I 2021 fikk norsk havbruksnæring våre soyaleverandører til å forplikte seg til en 100 prosent avskogingsfri verdikjede for soya. Dette gjelder dermed for mer enn den soyaen som importeres til norsk havbruksnæring. Dette viser at ved å kjøpe den rette soyaen og stimulere til økt bærekraft er vi med å gjøre noe for klimaet her og nå, og at vi kan bruke for kundemakt til å påvirke større deler av industrien.

Soy farmer

Norsk laks leverer på å stoppe avskoging i Brasil

02.02.2022

En ny uavhengig rapport slår fast at norsk laks har nådd målet sitt om at alle deres brasilianske soyaleverandører har blitt helt avskogingsfrie i sin forsyningskjede. Noe Regnskogfondet beskriver som en historisk forpliktelse som kan endre miljøarbeidet i Brasil.

Les artikkelen

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor velge oppdrettsfisk?
Er det sunt å spise oppdrettsfisk?
Inneholder fôr til laks og ørret farge?
Hvilke råvarer inneholder fôr fra Skretting?
Er råvarene i Skretting sine fôr hentet på en ansvarlig måte?
Inneholder fôr kjemikalier eller konserveringsmidler som er farlige for menneskers helse?
Inneholder fiskefôr medisin eller antibiotika?
Hva er fiskemel og fiskeolje, og hvorfor brukes det i fiskefôr?
Kan lavt innhold av marine råvarer være skadelig for fisken?
Bruker Skretting novel ingredienser i fôrene?
Brukes prinsippene for sirkulærøkonomi innen fiskefôrproduksjon?
Er havbruksnæringen bærekraftig?
Er havbruk kontrollert?
Hvorfor er havbruksnæringen viktig?
Hvorfor vokser fisk og reker fra havbruk så fort?
Er oppdrettsanlegg et sunt miljø for produksjon av fisk?
Hvor mye villfisk trengs for å fôre fisk?
Er Skretting-fôr bærekraftige?
Hvordan bidrar Skretting til å fø en voksende befolkning?
Er et fôr tilstrekkelig til alle arter?
Hvor mye fôr trengs for å vokse frem en oppdrettsfisk?
Kan effektiv fôring bidra til å bedre havbrukets bærekraft?
Inneholder oppdrettsfisk mye fremmedstoffer?
Inneholder oppdrettslaks fortsatt høyt nivå av omega-3?
Hvorfor brukes soya i fiskefôr?
Hva påvirker CO2-avtrykket til fiskefôr?